Siviløkonomstudenter jobber mest deltid
En undersøkelse fra Siviløkonomene viser at hele 61 prosent av siviløkonomstudentene ved BI har en deltidsjobb med opp i mot 15 timers arbeid per uke.
Ill.foto: Karine H. Henriksen
En undersøkelse fra Siviløkonomene viser at hele 61 prosent av siviløkonom- studentene ved BI har en deltidsjobb med opp i mot 15 timers arbeid per uke.
Bekymret for utviklingen
Hver femte av studentene har en 40-80 prosent stilling ved siden av heltids- studiene. Rektor Tom Colbjørnsen ved BI er bekymret for utviklingen.
- Siviløkonomstudiet er krevende. Det er sunt å tilegne seg en viss arbeidserfaring, men å ha en 40 prosent stilling ved siden av heltidsstudier kan være for mye. Læringsutbyttet blir større dersom man er fulltidsstudent og det øker også muligheten for å bli ferdig til normert tid, sier han i en pressemelding.
Frykter høy studiegjeld
Etter femårig utdannelse sitter studenter som går på en privat høyskole igjen med et ekstra lån på rundt 250.000 kroner, sammenlignet med de som får studere ved en offentlig høyskole eller universitet.
Undersøkelsen kan derfor tyde på at studentene ved BI ikke bare jobber mer som et resultat av behov for penger under utdanning, men av frykt for å ende opp med altfor stor studiegjeld etter endt studie.
Økt behov for økonomisk kompetanse
Ifølge SSB rapporten "Tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft etter utdanning 1996-2025" vil behovet for økonomisk og administrativ kompetanse øke mer enn noe annet område. Etterspørselen beregnes å øke med hele 60.000 personer, fra 130.000 i 2008 til 190.000 i 2025.
- Samfunnet har behov for flere arbeidstakere med økonomisk kompetanse i fremtiden. Samfunnets behov for kompetanse bør også tas hensyn til i forbindelse med studiefinansieringsordningen. Da bør det legges til rette for rettferdige ordninger som gjør at studentene har best mulig rammebetingelser, sier administrerende direktør i Siviløkonomene, Elisabeth Kristensen.
Utenlandske studenter favoriseres
Dessuten fører dagens studiefinansieringsmodell til at en nasjonal studieinstitusjon diskrimineres i forhold til utenlandske.
Skjevheten i forhold til utenlandsstudenter er også vesentlig når en vet at bachelorstudenter ved private skoler i utlandet får ettergitt 50 prosent av studielånet etter normert studietid. En masterstudent får ettergitt 70 prosent. Dette kan svekke det økonomisk og administrative fagmiljøet i Norge på sikt.
