Gi selvfølelsen et løft

Forfatter og psykolog Guro Øyestad har skrevet boken Selvfølelsen. Foto: Ole Alvik.

Den gode selvfølelsen handler om å ta sin naturlige plass her i verden og føle seg like verdifull som alle andre. Du opplever at du kan si din mening med den største selvfølge og samtidig lytte til råd når det er på sin plass. Har du god selvfølelse klarer du stort sett å aksepterer deg selv både på godt og vondt.

Men mange sliter med selvfølelsen, i følge psykolog Guro Øiestad. Lav selvfølelse er en av de viktigste grunnene til at folk søker hjelp hos henne. Derfor har hun skrevet bok om temaet. Guro Øiestad forklarer essensen i selvfølelse på følgende måte:

– God selvfølelse betyr ikke at du føler deg trygg og sikker hele tiden. Den gode selvfølelsen rommer alle følelser, også de vi opplever som negative. Men god selvfølelse er å ha en grunnleggende vennlig holdning til seg selv, også når livet er vanskelig, mens dårlig selvfølelse innebærer skam og selvkritikk.

Kortversjonen av selvfølelse er: Å føle seg verdig sammen med andre! Jobb med deg selv. Guro Øiestad har selv vært nødt til å jobbe med sin egen selvfølelse. Blant annet har hun, i likhet med svært mange andre, vært nervøs for å eksponere seg i store forsamlinger. Likevel holder hun ofte kurs og foredrag.

– Jeg var smertefullt nervøs da jeg sto på podiet første gang, men samtidig kjente jeg at jeg veldig gjerne ville få det til. Derfor valgte jeg å utfordre meg selv. Fordi dette er mitt valg, og fordi jeg gjennom øvelse får det til og blir mindre nervøs, styrker det selvfølelsen, sier hun.

Men alle trenger ikke å stå på en scene for å utvikle selvfølelsen.

– Mange aksepterer at de er redde for å snakke i forsamlinger, og erkjenner at de heller vil bruke sine talenter på en annen måte som er riktigere for dem. Det å kjenne sin egen kompetanse, og hva man ønsker å bruke den til, er en del av selvfølelsen. Vi får en følelse av verdighet når vi vet hva vi er gode til, og tør å bruke denne kompetansen slik vi selv føler er riktig for oss, sier hun.

Aksept

Å ha god selvfølelse betyr ikke at du tar alle utfordringer på strak arm eller føler deg tipp topp i enhver situasjon. Derimot innebærer det aksept av deg selv. Selvaksept gjør det mulig å ta valg som er forankret i deg selv, fordi du kjenner etter og eier dine egne reaksjoner. Aksept gjør det mulig å ta roret i sitt eget liv.

– Fortvilelse, sorg og sinne hører med i livet og rommes av den sunne selvfølelsen. Kanskje blir du værende i en livssituasjon som ikke er optimal for deg, også om du har god selvfølelse. Det kan hende at hensynet til andre

teller mer. Men da er det likevel et valg du har et bevisst forhold til. Du har tatt det ut fra din egen dømmekraft, ikke som et resultat av hva andre mener du bør gjøre, sier Øiestad.

Verdighet

Kjernen i god selvfølelse er at du føler deg verdig sammen med andre mennesker.

– Med god selvfølelse har du tillit til din egenverdi, og du mister den ikke selv om du gjør noe dumt. Du haren verdighet i kroppen, som gjør det mulig å bevege seg avslappet, ha en rak holdning og møte andres blikk. Og motsatt: Hvis skam er grunnstemningen din, vil det prege atmosfæren i livet. Det blir vanskeligere å føle seg vel blant andre mennesker, det blir lettere å slå blikket ned og krumme skuldrene for å gjemme seg litt.

– Det som foregår i vår indre verden, bestemmer langt på vei hva vi gjør i den ytre verden. Følelsen vi har av ossselv, påvirker hva vi får til sammen med andre.

Øvelse gjør mester Dårlig selvfølelse kan vise seg på mange måter. Mange strever i form av sosial usikkerhet og manglende selvhevdelse. Andre kan dekke over usikkerheten ved å bli skråsikre, dominerende og lite lyttende. Trøsten til alle med vaklende selvfølelse er at det er mulig å gjøre noe med det.

– Grunnlaget for selvfølelsen legges i barndommen, men det er fullt mulig å jobbe med selvfølelsen i voksen alder. Det er summen av alle dine mellommenneskelige erfaringer som skaper og videreutvikler selvfølelsen, sier Øiestad.

Når vi skal utvikle selvfølelsen jobber vi ofte ut fra feil premisser, mener hun. Vi prøver å ta oss sammen og kjefter på oss selv når vi ikke lykkes. Når vi forsøker å leve opp til et ideal for hvordan vi egentlig burde være, er resultatet ofte at vi ender opp med å føle oss enda mer mislykket.

– Skam avler skam i selvforsterkende sirkler. Vi må slutte å strebe etter det perfekte og heller bruke kreftene på å bli kjent med oss selv. God selvfølelseer ikke å bli en annen, og perfekt er det ingen av oss som blir. Slapp heller av og finn ut hva du trenger for å kunne innta en verdig plass blant andre mennesker, sier Øiestad.

Finn noen gode og realistiske mål som du ønsker å øve på. Husk at den gamle leksa gjelder også her: Øvelse gjør mester.

– Endring skjer ved at vi øver oss på nye handlemåter. Vi kan tenke at vi skal endre oss, men må som regel øveoss på ny atferd en stund før den blir reell. Den som pleier å senke blikket kan øve seg på å heve det. Den som pleier å finne seg i alt kan øve seg på å si fra.

Slike øvelser vil etter hvert gi deg nye historier om deg selv. Historier som underbygger følelsen av å være en verdig person sammen med andre.

Selvforsterkende negativitet

Selvfølelse innebærer kontakt med egne følelser i første omgang, og et nært samarbeid mellom følelser og fornuft i neste omgang. Hvis du har trøbbel med å få ordentlig tak i egne følelser, blir det vanskelig å tenke og handle ut fra dem.

– Det å være på plass i seg selv, og på parti med seg selv, gjør det lettere å finne en plass blant de andre. Mangler vi selvfølelse kan vi ha lett for å være selvutslettende. Vi blir automatisk opptatt av å tilfredsstille andre og underkaster oss omgivelsenes skiftende forventninger, forklarer Guro Øiestad og fortsetter:

– Dårlig selvfølelse vil ofte få oss til å handle på måter som ikke samstemmer med det vi egentlig vil og trenger. Poenget med selvfølelsen er at vi handleri tråd med den tilstanden vi kjenner på innsiden når noe er viktig for oss, slik at vi bli synlige og merkbare for oss selv og de andre rundt oss. Det handler også om at vi kan beskytte oss selv når vi trenger det, eller be om hjelp når vi har behov det. Altså at vi støtter oss selv på hensiktsmessige måter, i samvær med andre, og at vi evner å se når andre trenger støtte fra oss.

Selvfølelsens paradoks

Dårlig selvfølelse medfører ofte at du slår an en annen tone enn den du ønsker å bli mottatt med. Dette er noe av det triste med dårlig selvfølelse. At vi ikke tør å være den vi ønsker å være i situasjonen, og at vi dermed skaper en annen stemning enn den vi liker.

– Dermed bidrar vi med egen atferd til det vi på forhånd tror vil skje. Ofte vil det føre til at vi skaper det vi er mest redd for, nemlig avvisning. God selvfølelse gir mot til å spille på de strengene som vibrerer inne i oss. Dårlig selvfølelse innebærer også tendenser til å misforstå sosiale signaler.

– Vi tror at andre misliker oss og påvirkes følelsesmessig av det. Lav selvfølelse gir oss en selvkritisk holdning. For eksempel tror vi at det er vårskyld at den andre kjeder seg, eller vi leser reaksjoner i andres blikk som ikke er der.

Slike feilslutninger kan til dels korrigeres gjennom aktiv bruk av bevisstheten. Følelser er viktige retningsgivere, men må følges av refleksjon og realitetstesting. Et godt tips er å agere mer som forsker og mindre som dommer overfor deg selv. Ledere bør ha god selvfølelse Guro Øiestad mener at ledere bør jobbe bevisst med sin egen selvfølelse.

– Som leder må du kjenne deg selv og i tillegg kunne se utover deg selv. Du må være i stand til å imøtekommeandres behov, du må kunne stille krav og bidra til at dine medarbeidere får brukt seg selv. Samtidig må du være vár din egen virkning på andre, og tolke tilbakemeldinger på riktig måte.

En god leder må med andre ord stå trygt i seg selv. Det er nødvendig for å kunne ”se” andre og ta gode beslutninger, mener hun.

Hvis lederen har dårlig selvfølelse tar han i større grad beslutninger basert på hva han tror at andre mener og forventer, eller han fremstår som bombastisk og lite fleksibel.

– Jeg tror god selvfølelse gir bedre dømmekraft og evne til å stå for noe, samtidig som du kan være åpen for at du ta feil. Dermed blir du verken en dott eller en despot.

Som følge av dette mener hun at man bør legge vekt på selvfølelse ved rekruttering av ledere.

– Ikke i betydning av at vedkommende nødvendigvis er veldig selvsikker i alt og ett, men at han eller

hun kan reflektere over seg selv, kan ta imot tilbakemeldinger, viser vilje til videreutvikling og har trygghet til å stå for noe når de er sammen med andre. Som leder skal du tåle andres vurdering av deg, uten å tape din egen integritet og dømmekraft.

Reportasjen er fra Personal og Ledelse nummer 6/2009. Får du ikke bladet i posten kan det kjøpes her, eller bestille et abonnement her.

Hold deg oppdatert med vårt gratis nyhetsbrev som blir sendt ut en gang i uken.