Ill.foto: Colourbox.com
Registerdata for arbeidsaktivitet viser at det var rundt 200 000 personer i Norge med lav inntekt i 2005 (inkluderer personer i aldersgruppen 16-66 år som ikke er studenter). Om lag 55 000 av disse hadde lønnet arbeid, og kun 11 000 arbeidet fulltid (minst 1 800 timer i året).
Les også: Vil registrere funksjonshemmede jobbsøkere
Selv om nesten 150 000 personer i lavinntektsgruppen ikke hadde lønnet arbeid i 2005 (vel 20 000 av disse hadde imidlertid arbeid som selvstendige), var det en betydelig del som likevel hadde en relasjon til arbeidsmarkedet gjennom å være arbeidssøkende, under rehabilitering eller på uførepensjon. Dette gjaldt 35 prosent av lavinntektsgruppen og over halvparten av de som i tillegg ikke var yrkesaktive.
At denne gruppen gjerne har et problematisk forhold til arbeidsmarkedet understrekes av at mer enn 40 prosent av de arbeidssøkende ikke-yrkesaktive hadde søkt jobb i nesten et helt år.
| Kilde SSB" |
Om lag 60 000 av personene med lav inntekt hadde ingen relasjon til arbeidsmarkedet - de var verken yrkesaktive, arbeidssøkende, under rehabilitering eller på uførepensjon. Naturlig nok utgjør disse en stor andel blant de yngste, men også blant kvinner under 45 år var det relativt mange uten relasjon til arbeidsmarkedet. I de øvrige gruppene utgjorde denne andelen rundt 25 prosent.
Les også: Lav utdanning gir liten lønnsvekst
Mange av de uten relasjon til arbeidsmarkedet er forsørget. Dette gjelder først og fremst de yngste og kvinner under 45 år. Om lag 14 000 av de 60 000 personene i denne gruppen mottok ytelser fra folketrygden eller sosialhjelp, og om lag like mange mottok lønnsinntekt, ifølge inntektsregistret. Det bør her bemerkes at det dreier seg om små lønnsinntekter.
Les også: Høyest sykefravær blant lavt utdannede
Det bildet vi får av yrkesaktiviteten i lavinntektsgruppen på grunnlag av registerdata skiller seg en del fra bildet en får på grunnlag av intervjudata. Ifølge registerdata var 28 prosent av personene i lavinntektsgruppen i lønnet arbeid i 2005. En stor europeisk intervjuundersøkelse for årene 2003 og 2004 (EU-SILC) viser derimot at dette gjaldt 50 prosent av denne gruppen.
Også på husholdningsnivå er det store forskjeller. Basert på opplysninger fra intervju og fra register finner vi at henholdsvis 56 og 31 prosent av lavinntektshusholdningene utførte lønnet arbeid i løpet av et år. Forskjellen er enda mer bemerkelsesverdig når det gjelder andelen hushold med mye lønnet arbeid. Ifølge intervjudata arbeidet 30 prosent av lavinntektshusholdningene minst 12 måneder på heltid, mot 6 prosent basert på registerdata. En viktig forskjell mellom intervju- og registerdata er at opplysningene om yrkesaktivitet og lønnsinntekt er uavhengige. I registerdata kommer begge opplysningene fra arbeidsgiver.
Les mer om tallene på SSB sine nettsider.
"
Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
