Velferdsstaten koster
En stor utfordring for velferdsstatene er utgiftene de medfører.I en rapport på oppdrag fra Nordisk sosialstatistisk komité (NOSOSKO) har SSB belyst noen av disse utfordringene.
Selv om det er utfordrende å sammenligne utgifter, kan det hevdes at den norske og den svenske velferdsstaten er nokså kostnadskrevende, skriver SSB.
Flest mulig yrkesaktive
Det å holde en størst mulig andel av befolkningen i yrkesaktivitet er kanskje den mest sentrale utfordringen for velferdsstaten.
Utgiftene til arbeidsledighet er mer konjunkturavhengige enn andre typer utgifter, og utgiftsnivåene reflekterer i stor grad tilstanden på arbeidsmarkedet, selv om det også sier noe om hvilke velferdsordninger som finnes for arbeidsledige.
Helse og aldring koster
Den dominerende utgiften for nesten alle velferdsstater er knyttet til alders- og etterlattepensjoner. Dette er en allmenn utfordring for alle velferdsstater, og den blir bare større i takt med at andelen eldre i befolkningen øker. I Norge og Island utgjør likevel utgifter til sykdom og helse den største sosiale utgiften.
En aldrende befolkning påvirker forskyver også balansen mellom inntekter og utgifter ved at den yrkesaktive andelen av befolkningen relativt sett blir mindre. Årsaken er at vi lever lenger og føder færre barn.
Utdanning
Utdanning er en nøkkel for deltakelse på arbeidsmarkedet og dermed for bekjempelse av sosial ekskludering og fattigdom. Sysselsettingen er systematisk høyere for personer med høy utdanning, og de opplever et mer stabilt arbeidsmarked.
Befolkningen i Norden har relativt høy utdanning i europeisk sammenheng.
Kvinner utenfor arbeidsmarkedet
Det er jevnt over flere kvinner enn menn i gruppene som er utenfor arbeidsmarkedet i alle de nordiske landene, men Finland er det landet i Norden som har de høyeste andelene marginaliserte, ekskluderte og uføre. Finland sliter i større grad enn de andre nordiske landene med at unge er marginaliserte.
Sammenliknet med resten av Europa, kommer de nordiske landene godt ut når det gjelder marginalisering og ekskludering generelt, noe dårligere ut når det gjelder uførhet.
Vi kan derfor hevde at arbeidsmarginalisering og ekskludering, med unntak for Finland, ikke er en spesielt stor utfordring for den nordiske velferdsstaten sammenlignet med andre land i Europa.
Enslige forsørgere
Enslige forsørgere er mest utsatt for marginalisering i alle nordiske land bortsett fra Danmark, og det er nærliggende å anta at omsorgsoppgaver kan være en årsak.
Enslige forsørgere er også mest utsatt for ekskludering i alle nordiske land. I tillegg er det tydelig at aleneboende også er en utsatt husholdningstype.
Norge på deltidstoppen
De nordiske landenes sysselsettingsnivå er blant de høyeste i Europa. Samtidig har Norden en høy deltidsandel sammenliknet med resten av Europa, og det er primært kvinner som jobber deltid - flest i Norge og Sverige.
Norge er dessuten kjennetegnet av at mange jobber kort deltid. Det er de yngste og eldste yrkesaktive som i størst grad jobber deltid. Lav utdanning og mange barn har også betydning.
Høy yrkesaktivitet
Med en aldrende befolkning er det viktig å opprettholde høy yrkesaktivitet også blant seniorene (55-69 år). De nordiske landene har samlet sett høy sysselsetting i denne gruppen og skiller seg her positivt ut blant europeiske land.
Island er dessuten i en særklasse også i Norden, med svært høy seniorsysselsetting. I Norden faller yrkesdeltakelsen betydelig først blant 60-64 åringene.
Friske nordboere
Utgifter til helse utgjør en stor andel av de sosiale utgiftene i tillegg til at det påvirker andelen yrkesaktive i befolkningen, ikke minst i form av uførhet. Dette gjør at helsetilstanden har mye å si for både kostnadsnivået og for inntektene.
En total vurdering viser at folk i Norden stort sett er ganske friske. Unntaket er Finland, som etter disse målene har den dårligste helsetilstanden i Norden.
Nordmenn med betalingsproblemer
Boligen er et sentralt velferdsgode og en viktig faktor for husholdningenes økonomi. For velferdsstatene kan dette representere utfordringer dersom enkelte grupper ikke har råd til en egnet bolig med akseptabel standard, og dersom omkostningene ved å bo blir så høye at husholdninger får økonomiske problemer.
Det er norske og islandske husholdninger om oftest opplever konkrete betalingsproblemer i forhold til boutgifter.
Les hele saken på SSB.
"