Jens Kristian Johansen i advokatfirmaet Grette. Foto: Karine H. Henriksen
– Setter man opp et kamera uten å følge regelverket, risikerer man at bildene ikke kan brukes som bevis på ulovligheter. Kunnskapen om disse reglene kan med fordel bli bedre, sier Jens Kristian Johansen, partner i advokatfirmaet Grette.
Etter terrorhandlingene i sommer har han fått langt flere henvendelser enn før fra klienter som ønsker å vite hvor grensene går for lovlig videoovervåking.
– Interessen øker både blant bedrifter og privatpersoner. For mange handler det like mye om å skape trygghet som å beskytte materielle verdier, sier Johansen.
Lerandører av overvåkingsutstyr og sikkerhetssystemer bekrefter at etterspørselen er stigende.
– Bedrifter med behov for sikring har stort sett fått innbruddsalarm på plass for lengst, ofte også adgangskontroll. Nå bestiller stadig flere kameraovervåking i tillegg, sier Øyvind Halnes, kommunikasjonsansvarlig i Niscayah.
Utstyret er rimeligere å anskaffe nå enn da teknologien var ny. Overvåkningsbutikken sier imidlertid nei til kunder som vil bruke utstyret i strid med loven.
– Hver eneste uke får vi henvendelser fra menn som vil ha spionkamera på soveværelset, sier Frej.
– Det skal alltid merkes tydelig at et område er videoovervåket, og overvåkingen må anses nødvendig for å oppnå et saklig formål. Innendørs i private hjem vil dette ofte være problematisk. Filming av soverom, bad og toaletter vil være klart lovstridig, sier Jens Kristian Johansen i Grette.
Også utendørs er adgangen til kameraovervåking begrenset.
– For overvåking av offentlige områder som veien og fortauet, kan privatpersoner ytterst sjelden sette opp kameraovervåking. Det er heller ikke lov å rette kamerat mot naboens hage. I borettslag bør all form for kameraovervåking være vedtektsfestet, sier Johansen.
Overvåking som medfører at personer kan gjenkjennes skal meldes til Datatilsynet 30 dager før overvåkingen igangsettes.
– Det gjelder både privatpersoner, bedrifter og offentlige etater. Arbeidsgivere må dessuten sørge for at arbeidsmiljølovens bestemmelser om iverksetting av kontrolltiltak oppfylles, herunder saklig grunn, beskrivelse av formål og drøfting med tillitsvalgte, samt at eventuelle personopplysninger lagres i tråd med personopplysningsloven, sier advokat Jens Kristian Johansen.
(NW)
Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
