Havner ufrivillig i offerrollen
Den som blir mobbet leter ofte etter forklaringen hos seg selv.
Ill.foto: Colourbox.
Hvilke ord vi bruker når vi beskriver noe, påvirker hvordan vi selv og andre tenker. Det finnes mange likheter mellom hvordan man forteller om mobbing, vold og sykdom.
En likhet er hvordan man behandler skyldspørsmålet. Mange spør seg: Hvorfor jeg? Samtidig kjenner de fleste en sterk motstand mot å bli oppfattet som svake, passive offer.
Helena Blomberg, forsker i sosiologi ved Örebro universitet, har tatt en doktorgrad på temaet. I sine fortellinger til forskeren viser de som blir mobbet hvordan de har vært handlingskraftige og forsøkt å finne en løsning på problemene på arbeidsplassen, men til slutt havner de i en låst situasjon. De har gjort det de har kunnet, men på tross av dette skjer det ingen forandring.
Det er spørsmålet om skyld som gjør at den mobbede trer inn i offerrollen. Både små og store hendelser vi blir utsatt for skaper et grubleri og en selvransakelse. Det synes som om vi mennesker alltid har for vane å søke etter årsaker og skyld hos oss selv.
- Vi kan vel alle kjenne oss igjen i tanker i stil med ”hvis jeg bare hadde hatt på meg varmere klær så hadde jeg ikke blitt syk” og så videre. Det er relativt vanlig å gruble over sin egen skyld i ulike sammenhenger, sier Blomberg.
- Det er i språket vi kan nyansere hvordan vi snakker om, og dermed hvordan vi tenker om, mobbing, sier Helena Blomberg som har forsket på temaet. Forskningen har resultert i en doktoravhandling i sosiologi ved Örebro universitet.
De som selv har blitt mobbet beskriver det som noe ubegripelig, usynlig, brutalt og så vel fysisk som mentalt nedbrytende. Mange beskriver det også som et overgrep
