Ill.foto: Colourbox.
Lønnsøkningen for siviløkonomer er høyere i år enn i fjor. Gjennomsnittlig lønnsøkning de siste 10 år har vært på 6 prosent, både i privat og offentlig sektor. Alle yrkesgrupper hadde til sammenligning en gjennomsnittlig lønnsøkning på 4 prosent i 2010.
I offentlig sektor er lønnsøkningen noe lavere, på 5,3 prosent i år. Gjennomsnittlig grunnlønn for siviløkonomer i offentlig sektor er 590.123 kroner.
- Siviløkonomer og andre med høyere økonomisk utdanning har vært lønnsvinnerne i lang tid. Årsaken er nok et godt marked for denne gruppen kombinert med at 70 prosent av våre medlemmer sitter i ledende posisjoner, sier administrerende direktør Tom Bolstad i Econa.
Det er innen shipping vi finner de høyeste lønningene for siviløkonomer. Godt etterfulgt er eiendomsforvaltning og formidling.
Begynnerlønnen for nyutdannede siviløkonomer i shipping er på kr 442.529, mens gjennomsnittlig grunnlønn i samme bransje er kr 878.252. Dette er rundt 130.000 mer enn gjennomsnittlig grunnlønn for privat sektor totalt.
Etter syv år i arbeidslivet, kan siviløkonomer nærme seg kr 100.000 i provisjon og bonus. Gjennomsnittlig bonus og provisjon i privat sektor er anslått til kr 125.400. De som ble uteksaminert før 1990 har en gjennomsnittlig bonus/provisjon på over kr 200.000. De som ble uteksaminert i år har en gjennomsnittlig bonus og provisjon på kr 10.498.
-De fleste av våre medlemmer i privat sektor har individuell lønnsfastsettelse der resultater og innsats ofte er utslagsgivende for den totale årslønnen, sier Tom Bolstad.
Siviløkonomer tilbringer mye tid på jobb. Andelen som jobber utover ordinær tid har holdt seg høyt og stabilt fra 2005 og frem til i dag. I privat sektor svarer 70 prosent at de jobber mer enn normal arbeidstid, 13 prosent jobber over 50 timer i uken. En mindre andel oppgir at de jobber deltid og kun 1 prosent jobber under 30 timer i uken.
I offentlig sektor jobber flere innenfor normal arbeidstid, men også her er deltidsprosenten lav, 2 prsoent jobber under 30 timer i uken.
-Mulighetene for å tilrettelegge for en fleksibel arbeidsdag er sannsynligvis høyere for mange av våre medlemmer enn i andre yrkesgrupper. Dette kan være noe av årsaken til lengre arbeidsdager. I tillegg skal man ikke undervurdere at lønn etter prestasjoner også spiller inn når det gjelder viljen til å jobbe mye, tror Tom Bolstad i Econa.
(pressemelding)
Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
