Ill.foto: Colourbox.
Fra 2002 til 2010 er ca 3400 ytelsesbaserte ordninger omdannet til innskuddspensjon.
479 bedrifter omdannet i 2009 sin ytelsesbaserte pensjonsordning til en innskuddsordning. I 2009 var det 13 731 arbeidstakere som fikk innskuddspensjon som følge av en omdanning.
– Vi har i lengre tid fått tilbakemelding om at mange bedrifter vurderer omdanning fra ytelsespensjon til innskuddspensjon. Ytelsesbaserte pensjonsordninger er under press blant annet som følge av regnskapsregler som øker pensjonsgjelden for børsnoterte selskaper.
Tilpasning av ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger til modernisert folketrygd vil også skape utfordringer og kan bidra til flere omdanninger, sier kommunikasjonsdirektør Leif Osland i FNO.
– Men det er tidkrevende prosesser å skifte pensjonsordning. Mange bedrifter avventer tilpasninger i tjenestepensjonslovene til ny folketrygd før de tar standpunkt til om de skal skifte pensjonsordning, sier Osland.
Et offentlig utvalg ledet av daglig leder i forskningsstiftelsen FAFO, Jon Hippe, har tidligere gått inn for at det bør innføres muligheter for nye produkter - såkalte hybridprodukter - som ligger nærmere ytelsesordningene enn dagens innskuddsordninger gjør.
Et annet poeng med de nye produktene vil være at de skal kunne regnskapsføres som innskuddsordninger.
Det videre utredningsarbeidet i forhold til disse produktene og øvrig tilpasning av tjenestepensjon til modernisert folketrygd utredes for tiden av Banklovkommisjonen. Det er uklart hvor rask framdriften blir, men utredningen vil ventelig bli ferdigstilt i 2011.
De fleste har satt pensjonsendringer på vent nå, i påvente av de nye reglene.
- Vi venter at 2012 blir det store året for hvilke valg bedriftene tar i forhold til tjenestepensjon. Da skal det nye regelverket være på plass, og alle bedrifter må ta et aktivt valg for å tilpasse seg til ny reform. Det er en stor utfordring, fordi det er knappe tidsfrister og mange valg. Jeg tror mange bedrifter vil måtte endre sluttlønnsprinsippet på den ytelsesbaserte ordningen sin, og heller se seg om etter alternative ordninger, sier Osland.
Dersom foretaket ønsker å gå over fra en tradisjonell ytelsesordning til en innskuddsordning, må ytelsesordningene etter hovedregelen opphøre.
Foretaket kan likevel videreføre ytelsesordningen slik at arbeidstakere som var medlem av ytelsesordningen på tidspunktet for overgangen etter eget valg kan fortsette i ytelsesordningen frem til pensjonsalder.
Foretaket kan alternativt bestemme at ytelsesordningen kun videreføres for de arbeidstakere som på overgangstidspunktet har 15 år eller mindre igjen til pensjonsalder. Slik videreføring av eksisterende ytelsesordning kalles lukking.
– Vårt inntrykk er at de aller fleste omdanningene medfører lukking av ytelsesordningen. Dette innebærer at langt de fleste arbeidstakerne fremdeles har ytelsesordning, selv etter en omdanning, sier Osland.
(Pressemelding)
Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
