Trusler mot myndighetspersoner
Norske myndighetspersoner blir jevnlig utsatt for uønsket oppmerksomhet, ubehagelige kontaktforsøk og andre typer plagsom og skremmende atferd. Dette vil etter all sannsynlighet vedvare i 2011 mener PST.
Ill.foto: Colourbox.
Noen av disse henvendelsene kan bli av truende karakter, skriver Politiets Sikkerhetstjeneste i sin rapport om trusselvurdering.
Stabile tall
Antall trusler fremsatt mot norske myndighets- personer har de siste årene vært stabilt. PST forventer ingen vesentlig endring på dette området i året som kommer.
Sterk medieeksponering
De trusler som kommer blir ofte rettet mot myndighetspersoner med sentrale posisjoner som representerer kontroversielle saksområder eller utsettes for stor medieeksponering.
I anledning kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011 vil enkelte myndighetspersoner bli sterkt profilert lokalt, noe som vil kunne medføre ubehagelige hendelser eller henvendelser.
Vekker følelsesmessig engasjement
Det ventes også at trusler blir fremsatt i forbindelse med enkeltsaker og vedtak som vekker følelsesmessig engasjement i deler av befolkningen eller hos enkeltpersoner.
Psykisk ustabile
PST forventer at norske myndighetspersoner fortsatt primært vil trues av individuelle aktører. Mange av disse fremstår som psykisk ustabile, noe som kan skyldes sinnslidelse, rusmisbruk eller en fortvilet livssituasjon.
Ofte holder de en konkret myndighetsperson ansvarlig for uønskede hendelser på det personlige eller samfunnsmessige plan, og bruker trusselaktivitet som en måte å uttrykke frustrasjon, synliggjøre systemsvikt eller fremprovosere endringer på. Noen trusler fremsettes impulsivt og i affekt, mens andre systematisk gjentas over tid.
Økt trusselbilde via internett
Mange bruker sterke ytringsformer på Internett. I tiden fremover forventer PST at andelen trusler via nettbaserte kanaler, som sosiale medier, vil fortsette å øke.
Som følge av dette vil trolig en større andel trusler fremsettes spontant, gjerne som umiddelbar reaksjon på saker som er tydelige i mediebildet. Denne typen trusselaktivitet gir utløp for følelser, men kan også oppildne andre til å opptre aggressivt overfor myndighetspersoner.
Fører sjeldent til angrep
De fleste truende utsagn har liten betydning for myndighetspersonenes sikkerhetssituasjon. Som regel er trusselutøverens hensikt oppnådd når trusselen er uttrykt.
Trusselen følges dermed vanligvis ikke opp i handling står det i PST`s rapport. En sjelden gang kan imidlertid en person ha reell intensjon om å påføre myndighetspersoner fysisk skade. I slike tilfeller kan vedkommende vise et overdrevet fokus på eller ytre seg negativt om myndighetspersoner, uten å fremsette direkte trusler, eller velge å ikke tilkjennegi sin intensjon.
Venter alvorlige trusler
Det er sannsynlig at norske myndigheter også i 2011 vil motta alvorlige trusler som kan føre til etterforsking og beskyttelsestiltak. Det vil dessuten være en fare for at myndighetspersoner kan bli utsatt for fysiske angrep.
- Myndighetspersoner er medlemmer av Kongehuset, Stortinget, regjeringen og Høyesterett, samt representanter for fremmede stater som oppholder seg i Norge. I tillegg kan PST, etter beslutning fra Justisdepartementet, gis et forebyggende ansvar for andre trusselutsatte personer.
- Med trussel menes her en ytring, i ord eller handling, som indikerer at man akter å påføre skade.
"
