Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
Vedlikeholdsarbeid koster liv
Fra år 2000 og frem til i dag har 59 personer omkommet under vedlikeholdsarbeid på norske arbeidsplasser melder Arbeidstilsynet.
Ill.foto:Colourbox.
Flesteparten av de omkomne er fra bransjene industri, landbruk og bygg- og anlegg. Klemulykker, fallulykker og drukningsulykker er de hyppigste dødsårsakene.
Det kommer frem i Arbeidstilsynets nye rapport som tar for seg dødsulykker i forbindelse med vedlikeholdsarbeid.
Skal “ordne opp” selv
Fungerende regionsdirektør Stig Magnar Løvås i Arbeidstilsynet Midt-Norge sier det er ekstra viktig at arbeidsgiver planlegger vedlikeholdsoppgaver nøye og at det er kvalifisert personell som utfører vedlikeholdet.
Han har nasjonalt ansvar for Arbeidstilsynets samlede oppfølging og forebygging av arbeidsulykker.
– Det er også viktig at aktuelt driftspersonell er godt kjent med hva som skal gjøres ved en eventuell driftsstans, slik at de ikke selv begynner å ”ordne opp” uten å ha tilstrekkelig kompetanse til å gjøre det på en sikker måte.
Glemmer å koble ut strømmen
12 prosent av alle dødsulykker i jobbsammenheng skjer under vedlikeholdsarbeid, og industrien er har flest dødsulykker der mange av ulykkene skjer i forbindelse med at en maskin stopper opp.
– I en slik situasjon kan det oppstå stress og den som betjener maskinen prøver å få den i gang så fort som mulig uten å ta hensyn til sikkerheten. Ofte er det dessverre så enkelt at man ikke slår av strømmen før man starter reparasjonsarbeidet. Plutselig er maskinen i gang igjen, mens arbeideren befinner seg inne i maskinen. Dette har vi dessverre sett flere eksempler på, forteller regiondirektør Stig Magnar Løvås.
Alene på jobb
Hovedvekten av de omkomne arbeidet alene når de utførte vedlikeholdet. Det gjør det utfordrende å komme til bunns i hvorfor arbeidstakeren handlet som han eller hun gjorde.
– Dette gjelder særlig i landbruket, der alle som omkom arbeidet alene, forteller Stig Magnar Løvås. Sju bønder døde under reparasjonsarbeid, to bønder døde da de monterte nytt arbeidsutstyr, mens tre bønder rengjorde utstyr.
23 døde i klemulykker
Mens 13 personer døde i fallulykker og seks personer druknet. I tillegg omkom tre personer grunnet oksygenmangel. De fleste klemskadene skjedde ved at den omkomne kom i klem inne i en automatisert maskin, eller i mellom utstyrsdelen de utførte arbeid på og et redskap.
(Arbeidstilsynet)