Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
Flest menn får julebordet av jobben
Julebordsesongen står for døren, og mens halvparten av norske menn får gratis julebord av jobben, gjelder det bare 40 prosent av kvinnene viser en ny undersøkelse.
Ill.foto: Colourbox.
Xtra personells årlige undersøkelse om sosiale goder i arbeidslivet viser at 65,5 prosent av oss får tilbud om julebord betalt av jobben.
Av disse får 46 prosent julebordet fullfinansiert, mens resten delvis må bidra til festen fra egen lomme. Det er imidlertid kvinnene som i størst grad må betale julebordet selv.
Forskjellsbehandling
— Ser vi på kjønnsfordelingen alene så kan dette tyde på grundig forskjellbehandling. Samtidig ligger nok forklaringen i at kvinner er overrepresentert i sektorer hvor påspanderte julebord er heller unntaket enn regelen. Tallene viser blant annet at mens 60 prosent av de ansatt i privat sektor får fullt ut påspandert julebordet, er tilsvarende andel i offentlig sektor kun 28,6 prosent, så skillelinjen går nok heller mellom sektorer enn mellom kjønn, sier administrerende direktør Kristian Fæste i Xtra personell.
Undersøkelsen viser at blant de ansatte i offentlig sektor er det kun 28,6 prosent som får fullfinansiert julebord av arbeidsgiver, mens 30,6 prosent må betale deler av julebordet selv.
Hele 31 prosent av de ansatte i offentlig sektor får ikke tilbud om julebord fra arbeidsgiver i det hele tatt. Det er innenfor utdanning og forskning at færrest får tilbud om fullfinansiert julebord fra arbeidsgiveren med kun 22 prosent.
Handel og kontor mest spandabel
I privat sektor får drøyt 60 prosent fullt ut påspandert julebord av jobben, mens 10,2 prosent må bidra noe selv. Kun 17,9 prosent får ikke tilbud om julebord. Innenfor handel- og kontorbransjen finner man de mest spandable arbeidsgiverne. Her sier hele 75,7 prosent at jobben betaler hele julebordsgildet.
— Flere og dyrere julebord i privat sektor er ingen overraskelse. Julebordtradisjonen står ikke like sterkt i det offentlige, og i knappe budsjettider er nok ikke fullfinansierte julebord det som prioriteres øverst.
Offentlig sektor finansieres også i det store og hele av skattebetalerne, og man skal være forsiktig med hva man bruker skattebetalernes penger til, så det er forståelig at man er mindre spandable med slike sosiale aktiviteter i offentlig sektor, mener Fæste.
De mest spandable arbeidsgiverne finner man i Akershus, hvor 55,5 prosent sier de får fullfinansiert julebordet. Minst spandable er man i Trøndelag, hvor kun 36,4 prosent får fullt ut påspandert julebord.
Yngst mest ivrig på julebord
45,4 prosent av de spurte sier de opplever julebordet som verdifullt eller svært verdifullt, og det er de yngste arbeidstakerne som opplever at julebordet har størst verdi. Her svarer 51,2 prosent av de spurte at de synes det er verdifullt.
Til sammenligning mener kun 32,3 prosent av arbeidstakerne over 60 år det samme. Det er også flere menn enn kvinner som opplever julebordet som et verdifullt gode (47,4 prosent mot 43,1 prosent).
— Som toppleder og arbeidsgiver er jeg ikke noen stor tilhenger av julebord hvor det gjerne følger fri flyt av mat og drikke. Det er nok av eksempler på hva julebord med åpne kraner kan føre til. Samtidig viser denne undersøkelsen at mange setter pris på julebordet, og da særlig de unge. Klarer arbeidsgiver å gjennomføre julebordet i ordnede former, tror jeg at slike arrangementer har en god kulturbyggingseffekt, sier Fæste.
Undersøkelsen viser også at svenske arbeidsgivere er mer spandable enn norsk arbeidsgivere. Mens 46 prosent av norske arbeidstakere får fullt ut betalt julebordet er tilsvarende andel hos svenske arbeidstakere hele 54,5 prosent.
I Sverige er også forskjellene mellom kjønnene enda tydeligere enn i Norge. Mens 60,4 prosent av svenske menn får gratis julebord av jobben, gjelder dette kun for 48,7 av svenske kvinner.
- Tallene viser at julebordstradisjonen står sterkt i begge land, og at mønsteret om kjønnsforskjeller og stor forskjell i spanderingen mellom offentlig og privat sektor er det samme i begge land, sier Fæste.
De landsrepresentative undersøkelsene ble gjennomført både i Norge og Sverige av analyseselskapet InFact News i oktober 2011. Henholdsvis 1013 og 1327 mennesker i jobb ble spurt over telefon.
(pressemelding)