Ill.foto: Colourbox.
Det legemeldte fraværet økte fra 5,5 prosent til 5,7 prosent, mens det egenmeldte er uendret og utgjør 0,8 prosent.
– Selv om vi har fått en økning i sykefraværet, er nivået omtrent det samme som før 2009. Da fikk vi en kraftig økning, etterfulgt av en betydelig reduksjon i 2010, sier Arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystad.
Målet med Intensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv (IA), er en reduksjon i det legemeldte sykefraværet på 20 prosent sammenlignet med 2. kvartal 2001. Nå er det redusert med 10 prosent.
I sykefraværsstatistikken for legemeldt fravær, fordeles virksomhetene inn i tre sektorer: Statlig og fylkeskommunal forvaltning, kommunal forvaltning, og privat sektor/offentlig næringsvirksomhet. Det er kommunal forvaltning som har høyest fravær med 7,5 prosent.
Bransjene med høyest legemeldt sykefravær er helse og sosiale tjenester med 8 prosent. Transport og lagring har 6,5 prosent mens overnattings- og serveringsvirksomhet ender opp på 6,3 prosent.
Offentlig administrasjon har et fravær på 4,7 prosent, men er den bransjen med størst økning det siste året. Nest størst økning har undervisning, fulgt av forretningsmessig tjenesteyting og helse og sosiale tjenester.
Kvinner har et betydelig høyere legemeldt sykefravær med 7,4 prosent sammenlignet med menn som har 4,3 prosent. Det er også kvinners sykefravær som øker mest.
– Offentlig sektor har tradisjonelt et høyt sykefravær, blant annet på grunn av mange kvinnelige ansatte. Hver tredje yrkesaktive kvinne jobber innen helse og omsorg, og hver tiende jobber med undervisning. Når det legemeldte sykefraværet øker i disse bransjene, gir det store utslag på statistikken, sier Lystad.
De fleste fylkene har høyere legemeldt fravær i 2. kvartal i år enn de hadde i fjor. Unntakene er Finnmark med minus 6,9 prosent og Nord-Trøndelag med minus 0,2 prosent.
Rogaland har lavest fravær med 4,7 prosent, tett fulgt av Oslo som ligger på 4,9 prosent og Sogn og Fjordane med 5,0 prosent. Det er imidlertid i Rogaland fraværet økte mest med hele 7,1 prosent.
Ser man på diagnoser, er det fortsatt flest som er sykmeldt på grunn av muskel- og skjelettlidelser hvorav denne gruppen utgjør 40,7 prosent. Den nest største gruppen er psykiske lidelser med 19,8 prosent.
– Innenfor disse to diagnosegruppene kan det være små endringer fra år til år, men til sammen utgjør de omkring seksti prosent av sykefraværet, sier Lystad.
Lystad forventer at de nye reglene for sykefraværsoppfølging som trådte i kraft 1. juli i år, kan gi utslag på kommende sykefraværsstatistikker.
– De nye reglene sørger for tidligere tettere oppfølging av sykmeldte, samtidig som sykmeldere oppfordres til å velge gradert sykmelding framfor fulltids sykmelding.
Andelen graderte sykmeldinger har vært stigende de siste årene. I 2. kvartal 2010 var andelen 22,5 prosent. I år har andelen økt til 24 prosent.
– At nesten hver fjerde sykmelding er gradert, tyder på at stadig flere vil prøve seg i jobb selv om helsa ikke er på topp, sier Lystad.
(NAV)
Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
