Flest arbeidskamper i helsesektoren

Illl.foto: Colourbox.

- En streik i helsesektoren rammer syke mennesker, og må derfor ikke brukes i politisk kamp eller for å lufte ut intern misnøye i fagbevegelsen, sier Lars Haukaas, administrerende direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter.

Politiske markeringer

I følge Fafo-rapporten ”Streik ved norske sykehus” er svært mange streiker i helsesektoren politiske markeringer eller har som mål å lufte ut intern misnøye. I alt viser Fafo-rapporten at dette gjelder minst 9 streiker av de 14 streikene etter 1982 som Fafo har klassifisert.

- Fafo-rapporten viser at mange av streikene i helsesektoren har vært politiske markeringer eller hatt som mål å få ut misnøye. Den tradisjonelle arbeidskampen må ikke få utvikle seg til å kunne bli rene politiske demonstrasjonsaksjoner. Dette vil undergrave legitimiteten til den egentlige arbeidskampen, sier Lars Haukaas.

Pasienters sikkerhet

Alle streiker i sykehusene rammer pasientene på en eller annen måte.

- Streik skal kunne brukes også i helsesektoren, men hensynet til pasientenes sikkerhet må alltid ivaretas. Vi ønsker derfor å få en debatt rundt prinsippene for bruk av streik i sykehusene, slik at de som velger å bruke streik blir bevisst hvilket ansvar de må ta, sier Lars Haukaas.

Streik ved norske sykehus forutsetter at sykehuset søker om at en del av de ansatte får dispensasjon fra streiken for at pasientenes liv og helse ikke skal settes i fare.

Måten slike dispensasjoner blir brukt på og hvordan de blir gitt, er nesten alltid et stridstema under streiken.

- Ansvaret for forsvarlig drift og pasientsikkerhet ligger ene og alene hos sykehusledelsen og den ansvarlige lege, også når ansatte ved sykehusene streiker. Dette kan ikke overprøves av en streikekomité, Helsetilsynet eller andre utenfor sykehuset. Derfor må vi ha avtalt spillreglene på forhånd og være lojale i forhold til dem på begge sider av bordet. Spekter kommer til å ta nettopp disse tingene opp med organisasjonene i høst, avslutter Lars Haukaas.