- Rydder opp i bemanningsbransjen

Even Hagelien i NHO Service. (Foto: Karine H. Henriksen)

Det sier fagsjef Even Hagelien i NHO Service, som organiserer de største bemanningsselskapene her i landet.

– Vi har ikke full oversikt over hvor mange selskaper som leverer personell til Norge fra utlandet og ikke følger norske lønns- og arbeidsvilkår. Men dette har utvilsomt vært et problem, sier han.

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm mener dette er et direktiv som vil gi vikarbyråansatte like gode lønns-og arbeidsvilkår når de er innleid som om de er ansatt hos innleier. – Det er bra for norsk arbeidsliv. Jeg ser ingen grunn til at direktivet skal føre til at det blir flere vikarer. Faste stillinger skal fortsatt være hovedregelen i norsk arbeidsliv, og direktivet innebærer ingen liberalisering av arbeidsmiljøloven, sier Bjurstrøm.

Med direktivet på plass, vil selskaper som dumper lønninger miste sitt konkurransefortrinn og trolig trekke seg ut av det norske markedet, mener NHO Service.

– Vi er glad for at det nå er endelig avklart at Norge ikke vil reservere seg mot direktivet. Det er bra for både arbeidstakere og arbeidsgivere. Når direktivet blir innført, må alle som leier ut arbeidskraft i Norge betale norske lønninger, slik våre medlemmer gjør i dag.

NHO Service mener at den varslede tiltakspakken hvor regjeringen legger opp til solidaransvar for innleier og plikt til å drøfte innleie med tillitsvalgte, går for langt.

– Direktivet er godt nok i seg selv når det gjelder å beskytte arbeidstakernes rettigheter, sier Even Hagelien.

Bryter lover

I dag er det fullt lovlig for bemanningsselskaper fra for eksempel Polen og Litauen å leie ut folk til norske bedrifter og likevel lønne etter satser fra hjemlandet.

– Dette virker undergravende for hele bemannningsbransjen. Som bransje mener vi det er uakseptabelt at folk som arbeider i Norge får lønn som det ikke er mulig å leve av. Direktivet vil gi en etterlengtet lovhjemmel for å sikre ryddige forhold, sier Hagelien.

Flere av de utenlandske bemanningsselskapene som i dag opererer i Norge, er organisert slik at de systematisk bryter lover og regler, sier han.

– Vi har eksempler på selskaper som har postboksadresse i Irland, eier i Sveits og som henter arbeidskraft til Frankrike fra Polen via et kypriotisk selskap. Det gjør det vanskelig for ansatte å ivareta sine rettigheter. Slike selskaper er i Norge i dag og har levert arbeidskraft til norske bedrifter.

Ukjent omfang

– Det finnes helt åpenbart norske bedrifter som leier inn utenlandske arbeidere via bemanningsselskaper og betaler dem langt under norsk lønnsnivå. Men det er ikke mulig å anslå omfanget av dette, for vi har ikke god statistikk, sier forsker Kristine Nergaard i Fafo.

Omlag 25 prosent av de som jobber i bemanningsbransjen i Norge er utenlandske arbeidere på kortidsopphold.

– Vi vet det er mange små selskaper som leier ut arbeidskraft fra utlandet. Utfordringen ligger på kontrollsiden og hvordan man skal avsløre selskaper som leier ut i strid med norske lover, sier Nergaard.

I enkelte bransjer som verftsindustrien og i bygg- og anlegg er det allmenngjorte tariffer og altså ulovlig å betale utenlandske arbeidere etter satser fra hjemlandet.

– I den grad det foregår lønnsdumping her, handler det om svikt i kontrollen. Større entreprenørselskaper forsøker å holde seg unna dette. Men det kan forekomme hos mindre underleverandører med dårlige kontrollrutiner.

Hun tror ikke alle useriøse aktører i bemanningsbransjen forsvinner når direktivet innføres neste år.

– Jeg tror nok det fortsatt vil være betydelige utfordringer når det gjelder kontroll. Mitt tips er at dette fenomenet vil dukke opp med jevne mellomrom, og at det i fremtiden også vil være eksempler på at det står norsk lønn på papiret mens folk får utbetalt noe annet.

Dette vil først og fremst gjelde selskaper som rekrutterer fra land der lønningene er betydelig lavere enn i norsk arbeidsliv, mener Kristine Nergaard i Fafo.