Informasjon fra menneskelige kilder er fortsatt den foretrukne innhentingsmetoden, men denne kombineres med andre metoder, blant annet innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Ill.foto: Colourbox.
Norge og norske interesser utsettes daglig for uønsket og ulovlig etterretning fra andre stater. I det norske borgere utsettes for fremmed etterretning, skjer det ofte i møte med diplomater, handelsrepresentanter, fagspesialister eller journalister, står det i rapporten.
De ansatte utgjør en sikkerhetsrisiko for norske virksomheter i forhold til etterretning. Både offentlig og privat ansatte med tilgang til sensitiv informasjon smigres, bestikkes og presses til å gi fra seg informasjon eller til å bidra til å påvirke beslutningsprosesser.
PST viser i sin rapport også til konsekvensen av manglende bakgrunnssjekk av en arbeidssøker. En utro tjener kan enkelt sørge for at etterretningstjenester kan infiltrere norske bedrifter og institusjoner.
I rapporten kommer det også frem at mange norske virksomheter har lav prioritet i forhold til informasjonssikkerhet. Fremmede etterretningstjenester kan dermed utnytte norske virksomheters manglende kontinuitet i oppgraderingen av programvare og brannmurer.
Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
