Søkere med utenlandsk navn diskrimineres
Diskriminering i ansettelsesprosesser hindrer jobbsøkere med etnisk minoritetsbakgrunn å delta i arbeidslivet. Sannsynligheten for å bli innkalt til intervju synker med 25 prosent for jobbsøkere med utenlandsk navn.
Dersom du er mann og har et utenlandsk navn, er sannsynligheten for at du blir innkalt til intervju betydelig redusert, spesielt innenfor privat sektor. Ill.foto: Colourbox.
Sannsynligheten for å bli innkalt til intervju synker med 25 prosent for jobbsøkere med utenlandsk navn. Menn diskrimineres mer enn kvinner og privat sektor diskriminerer mer enn offentlig sektor.
- Diskriminering av jobbsøkere med etnisk minoritetsbakgrunn skal ikke forekomme. Alle skal ha like muligheter på arbeidsmarkedet uavhengig av etnisk bakgrunn. Det norske arbeidsmarkedet trenger kompetente mennesker. Arbeidsgivere som ønsker gode resultater skal rekruttere de beste søkerne, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken i en melding.
Fiktive jobbsøknader
Arnfinn H. Midtbøen ved Institutt for samfunnsforskning og Jon Rogstad ved Fafo har undersøkt diskriminering i arbeidslivet ved å sende ut 1800 fiktive jobbsøknader til reelle jobbutlysninger.
Søknadene ble sendt parvis til hver utlysning. Kandidatene var like godt kvalifisert, men hadde navn som signaliserte ulik etnisk bakgrunn. Forskerne fant at sannsynligheten for å bli kalt inn til et jobbintervju i snitt reduseres med 25 prosent for personer med utenlandskklingende navn.
Navnet avgjør
- Deltakelse i arbeidslivet er viktig for integreringen. Rapporten viser at selv personer som er født i Norge får i mindre grad tilgang til arbeidsmarkedet enn etnisk norske selv med identiske kvalifikasjoner. Funnene i denne rapporten skal vi bruke for å bekjempe arbeidsmarkedsdiskriminering. Senere i år legger jeg fram stortingsmelding om integrering, sier statsråd Lysbakken.
Forskjeller i offentlig og privat sektor
Kjønn, geografi, sektor og bransje spiller en rolle. Særlig påfallende er forskjellene mellom kvinner og menn, og mellom offentlig og privat sektor. Diskrimineringsratene er langt høyere for menn enn for kvinner, og for privat enn for offentlig sektor.
En stor del av disse kjønns- og sektorvise forskjellene kan forklares med forskjeller på stillingsnivå. For eksempel har de offentlige stillingene, der flest kvinner har søkt, hatt klarere krav til formalisert utdannelse enn stillingene i privat sektor, der flest menn har søkt. Uklare utdanningskrav gir mer rom for bruk av skjønn.
