Ny forskning: Ikke mindre vanlig med fast jobb

Mange OECD-land har de siste tiårene fått et arbeidsmarked hvor færre har fast ansettelse og flere arbeider som midlertidig ansatte, selvstendige eller i bemanningsbyråer – det som kalles atypiske arbeidsformer.

Har også arbeidstakere i Norge nå i mindre grad en fast jobb med omfattende sosiale rettigheter og rett til å forhandle kollektivt?

I en ny rapport har ISF-forskerne Marte Strøm og Kristine von Simson analysert registerdata over alle ansatte i Norge i perioden 1995-2018. Alt i alt finner de ingen tegn til at det totale omfanget av atypisk arbeid har økt i perioden. Andelen av de sysselsatte som er i fast arbeid var faktisk litt høyere i 2018 enn i 1995.

– Det er imidlertid noen interessante utviklingstrekk når det gjelder hva slags atypisk arbeid folk har i ulike bransjer, forteller Marte Strøm.

Ulike typer atypisk arbeid

Samlebegrepet «atypiske arbeidsformer» omfatter en bred og sammensatt gruppe arbeidstakere:

• Blant de midlertidig ansatte er det en forholdsvis stor andel unge og kvinner, blant annet mange studenter.
• Ansatte i bemanningsbyråer er en sammensatt gruppe, hvor andelen østeuropeere har økt kraftig etter at EU-utvidelsen i 2004 åpnet det norske arbeidsmarkedet for østeuropeiske arbeidstakere.
• De selvstendige arbeiderne er en todelt gruppe: Det er mange selvstendige på toppen av inntektsfordelingen i samfunnet (som for eksempel godt betalte konsulenter med eget firma) men også mange i bunnen (som for eksempel kulturarbeidere med lav inntekt).

Fallende andel selvstendige arbeidere

De selvstendige arbeiderne er den gruppen av atypiske arbeidstakere som gjør det best på arbeidsmarkedet, både når det gjelder inntektsnivå og arbeidsvilkår. I perioden forskerne har undersøkt har imidlertid andelen av de sysselsatte som er selvstendige falt litt, mens andelen ansatte i bemanningsbyrå har økt omtrent tilsvarende. I tillegg har det vært en nedgang i andelen selvstendige med høye inntekter, og en vekst blant de med lave inntekter.

– De selvstendige arbeiderne har altså blitt færre, og en større andel av dem ligger nederst i inntektsfordelingen i samfunnet, sier Strøm.

Hun understreker samtidig at i Norge, i motsetning til i mange andre land, er noen av jobbene i den såkalte «nye» tjenesteøkonomien organisert med fast ansatte i stedet for med selvstendige arbeidere med liten jobbsikkerhet og få sosiale rettigheter. Dette gjelder for eksempel sykkelbudene i Foodora.

Flere jobber i bemanningsbyrå

De ansatte i bemanningsbyråer er en voksende, men fortsatt liten del av det norske arbeidsmarkedet. Ifølge registerdataene var rundt 0,4 prosent av arbeiderne i 1995 ansatt i bemanningsbyråer.

– I 2018 var andelen av de sysselsatte som jobber i bemanningsbyrå nesten firedoblet til 1,5 prosent, forteller Strøm.

En viktig årsak til denne veksten finner vi i håndverkeryrker, hvor innleide arbeidere fra Øst- og Sentral-Europa er blitt en betydelig del av arbeidsstyrken etter EU-utvidelsen i 2004. Hoveddelen av veksten i bemanningsbyråene kom nettopp i de første årene etter 2004, og var særlig markant blant innvandrere fra Øst- og Sentral-Europa.

Stabilt antall midlertidig ansatte

Andelen midlertidig ansatte varierer med konjunkturene, men nivået har i hovedtrekk holdt seg stabilt fra 1995 til 2018. Bransjene med mest midlertidighet i denne perioden er overnatting og servering, undervisning og helse- og sosialtjenester. I sistnevnte bransje har det imidlertid vært et betydelig fall i midlertidigheten etter 2011. Blant de lavt utdannende er andelen midlertidig ansatte særlig høy, og økende i løpet av perioden.

– Vi ser at mellom 40 og 50 prosent av de midlertidig ansatte har gått over i fast jobb neste år. Midlertidige jobber ser for mange ut til å fungere mer som et springbrett i arbeidslivet enn som en blindvei, men dette gjelder i mindre grad for de utsatte gruppene i arbeidslivet, sier Strøm.

Så langt ingen store utslag fra plattformøkonomi

I et overordnet perspektiv er det verd å merke seg at fremveksten av plattformøkonomi og såkalte gigjobber så langt ikke har økt antallet selvstendige oppdragstakere på en måte som slår ut på de store gjennomsnittene i arbeidsmarkedet.

Det er likevel viktig å understreke at denne studien er et øyeblikksbilde av de siste par tiårene, sier Marte Strøm. At andelen atypiske ansatte har vært stabil fra 1995 til 2018 er ingen garanti for at dette vil fortsette fremover. Men i de to tiårene frem til 2018 har altså andelen fast ansatte i det norske arbeidsmarkedet vært høy og litt stigende.

(myNEWSdesk/Institutt for samfunnsforskning)