Slik blir bedriftshytta gunstig for både ansatte og arbeidsgiver
Visste du at arbeidsgiver kan etablere en bedriftshytteordning, som de ansatte skattefritt kan benytte seg av? Dette er en skattemessig gunstig ordning, hvor arbeidsgiver får skattemessig fradrag for kostnadene, uten beskatning for de ansatte. Men pass på at dere oppfyller vilkårene!
Som klar hovedregel skal ansatte skattlegges for alle fordeler de får som følger av arbeidsforholdet. Så i utgangspunktet skal ansatte skattlegges hvis de får benytte seg av bedriftens hytte uten å betale markedsmessig leie. Imidlertid er det gitt skattefritak for rimelige velferdstiltak som alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften får ta del i. Bruk av bedriftshytte kan i visse tilfeller falle inn under dette skattefritaket.
Vilkår for skattefritak
Bedriftshytte eller firmahytte er hytte/fritidsbolig som er anskaffet eller leid til bruk for de ansatte i fritiden. Likestilt med bedriftshytte er tidsparter mv. som de ansatte har adgang til å benytte.
Fordel ved fri bedriftshytte/fritidsbolig anses som velferdstiltak, og er ikke skattepliktig for arbeidstaker hvis retten til bruk gjelder for alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften. Denne regelen gjelder også bedriftshytter/fritidsboliger i utlandet. Det må sannsynliggjøres på en troverdig måte at hytta/fritidsboligen er tilgjengelig for alle eller majoriteten av de ansatte, for eksempel ved vedtekter eller hyttebok. Videre bør det være en oversikt over den faktiske bruken.
Krav til antall brukere
Bruken vil vanligvis være skattepliktig hvis det er mindre enn 10 personer som har rett til å bruke hytta. Bedrifter med mindre enn ti ansatte vil derfor som hovedregel ikke kunne ha en skattefri bedriftshytte. Dersom flere bedrifter går sammen om å kjøpe ei hytte, så er det tilstrekkelig at det til sammen er 10 eller flere ansatte som kan benytte seg av hytta. I slike tilfeller er det altså ikke et krav om at hver enkelt bedrift har minst ti ansatte.
Ved vurderingen av hvor mange personer som kan bruke hytta, så kan det også tas hensyn til personer som ikke står i et direkte ansettelsesforhold til bedriften, men som står i et oppdragsforhold til denne, f.eks. eksterne konsulenter, når disse har rett til å disponere hytta på like vilkår.
I særlige tilfeller kan bruken for den enkelte ansatte være så begrenset at den kan anses som et rimelig velferdstiltak, selv om det er færre enn ti ansatte som kan bruke hytta. Skatt Øst har i en uttalelse kommet fram til at en bruksrett til en ferieleilighet skulle anses som et rimelig velferdstiltak. Bedriftens bruksrett var begrenset til totalt én uke pr. år og bruksretten skulle fordeles likt mellom bedriftens fem ansatte.
Konsernforhold
Skattedirektoratet har lagt til grunn at skattefritaket normalt også vil gjelde der et morselskap stiller ei hytte til disposisjon for de ansatte i et heleid datterselskap, forutsatt at de øvrige vilkårene for skattefritt velferdstiltak er oppfylt.
Tilfeller der vilkårene om skattefritak ikke er oppfylt
Bruken forbeholdt eiere eller et fåtall ansatte
Hvis bruken er forbeholdt bedriftens eiere eller et fåtall ansatte, blir det skattepliktig inntekt for mottaker. Fordelen blir også skattepliktig om noen få har fortrinnsrett til hytta/fritidsboligen i attraktive perioder (sommeren ved sjøen, påsken på fjellet).
I rettspraksis har det blitt lagt til grunn at to sentrale ansatte/eieres bruk av respektive feriehus i Spania sprenger grensene for bruk av feriehus som rimelig velferdstiltak. Disse personene hadde benyttet feriehusene i stort omfang. De hadde hatt flere uker ferie innenfor normal sommerferie, og de hadde i motsetning til kollegene ikke betalt husleie. Lagmannsretten kom derfor til at de to personene skulle skattlegges for sin bruk av feriehusene, i motsetning til de andre ansattes bruk. Dette selv om 80 % av de ansatte hadde benyttet seg av muligheten til å leie i kortere perioder.
Skattens størrelse
Hvis bruken av hytta er skattepliktig så skal den ansatte lønnsbeskattes for forskjellen mellom det han betaler for å leie hytta av arbeidsgiver og den markedsmessige prisen han måtte ha betalt for å leie ei tilsvarende hytte fra utenforstående tredjeparter. Ved verdsettelse av fordelen må det også tas hensyn til verdi av eventuell fri strøm, oppvarming, mv.
Det ovennevnte gjelder hvis hytta faktisk er kjøpt som et velferdstiltak for de ansatte. Skatten kan bli langt høyere hvis hytta er kjøpt hovedsakelig for å dekke eiernes private hyttebehov. I de tilfellene kan eierne bli utbyttebeskattet hvert år for en andel av selskapets kostnader vedrørende hytta, samt at også selskapet kan bli uttaksbeskattet. Det vil sprenge rammen for denne artikkelen å gå nærmere inn på detaljene på dette området, men det er nok å si at dette kan bli veldig dyrt for både aksjonæren og aksjeselskapet. Tommelfingerregelen som gjelder på de fleste områder er å alltid holde et klart skille mellom selskapets interesser og eiernes private behov.
Reisekostnader
Dekning av reisekostnader til og fra bedriftshytta regnes som skattepliktig inntekt, uansett om fordelen ved bruken i henhold til det ovenstående er skattefri eller skattepliktig.
Fradrag for arbeidsgiver
Kostnader til drift og vedlikehold av bedriftshytta vil være fradragsberettiget for arbeidsgiver hvis de ansattes bruk av hytta er skattefri.
Hvis bruken av hytta ikke er skattefri, så må det vurderes konkret om kostnadene er fradragsberettigede. Kostnadene kan for eksempel være fradragsberettiget som en lønnskostnad.
Merk at det ikke er en kostnad i seg selv å kjøpe selve hytta. Skattemessig er dette bare en ombytting av midler, noe som ikke er en skattemessig kostnad. I utgangspunktet vil det heller ikke være rett til skattemessig avskrivning av hytta. Hytta kan likevel avskrives hvis bruken er av betydelig omfang og det er stadig skifte av brukere. I disse tilfellene kan hytten avskrives med 4 % per år (saldogruppe h).
Artikkelen er skrevet av Øyvind Harila som er advokat og rådgiver hos Sticos. Han har erfaring med konkurs- og skatterett fra advokatbransjen og fra undervisning på høyskolenivå.