Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
Kan du betale med klær i stedet for lønn?
En ung medarbeider har brukt å få klær fra butikken i stedet for lønn. Er det greit å inngå slike avtaler? Les svaret fra vår juridiske ekspert, advokat og partner Jens Kristian Johansen i Grette.
Hei!
Jeg er en 17 år gammel jente som jobber i en liten klesbutikk om sommeren. Der får jeg betalt i klær, og ikke i penger. Da jeg var yngre syntes jeg dette var en fin ordning, men nå ønsker jeg lønn i penger slik at jeg kan bruke dem som jeg vil. Er det lov å lønne folk i klær?
Et grunnleggende prinsipp i norsk rett er at vi har avtalefrihet. Det betyr at vi som utgangspunkt har lov til å avtale det vi ønsker, i den form vi ønsker det, så fremt avtalen ikke strider mot lovbestemmelser som ikke kan fravikes ved avtale.
På arbeidsrettens område er det i arbeidsmiljøloven visse begrensninger i friheten til å avtale det vi vil. Vi må for eksempel ha en arbeidskontrakt, hvor lønn skal være skrevet ned. Det er likevel ikke spesifisert hva denne lønnen skal bestå i.
Vi har avtalefrihet til å inngå avtaler uten lønn (jobbe frivillig for eksempel), og vi har også avtalefrihet til å inngå arbeidsavtaler mot andre typer ytelser enn lønn i penger.
Det er likevel et alminnelig krav til avtaler at de skal være «rimelige». Dette følger av avtaleloven § 36. Dette innebærer at avtaler som for eksempel er veldig gunstige for en part, og veldig ugunstige for en annen, kan måtte korrigeres.
Det må vurderes konkret om en avtale er urimelig, men det skal generelt en god del til. Det vil for eksempel være et sentralt moment hvor mye du arbeider og hvor mye klær du får. Arbeider du for eksempel en dag i uken og får et plagg som tilsvarer en vanlig lønn, vil nok ikke dette være urimelig.
Arbeider du derimot hele sommeren mot noen få plagg, kan dette fort være en urimelig avtale. Dersom arbeidet var mer langvarig og lønnen utgjorde livsgrunnlaget ditt ville det nok fort være urimelig at ditt arbeidsvederlag skal utbetales i varer.
Styrkeforholdet mellom partene er også relevant ved vurderingen av en avtale er urimelig. Når det er snakk om private mot en profesjonell part skal det mindre til for at avtaler til ugunst for forbrukeren er urimelige enn hvis avtalen var inngått mellom to profesjonelle parter. Også dersom parten er veldig ung kan dette spille inn. I ditt tilfelle høres det ut som dette er en ordning som dere begge tidligere har vært fornøyd med, men som arbeidsgiver har hatt større glede av enn deg siden kostprisen er betydelig lavere enn utsalgsprisen på varene.
Vi anbefaler deg å ta problemstillingen opp med din arbeidsgiver og si at du ønsker ordinær lønnsbetaling.
Svarene er levert av advokatfirmaet Grette, arbeidslivsavdeling. Grette er et fullfaglig forretningsjuridisk advokatfirma som blant annet har spesialisert seg i arbeidsrettslige spørsmål. For mer informasjon: https://www.grette.no/
Ledernetts juridiske ekspert:
Jens Kristian Johansen er advokat og partner i Advokatfirmaet Grette. Han har over 16 års erfaring som advokat med arbeidsrett, pensjon og prosedyre som sine spesialfelt. Til daglig jobber Johansen som advokat og leder av Arbeidslivsavdelingen i Grette.