Alle er fornøyde med fleksitidsavtalen
Både arbeidsgivere og arbeidstakere i staten er positive etter å ha deltatt i et forsøk med utvidet fleksitid. Nå vil de beholde ordningen.
– Fleksitidsavtalen gir fleksibilitet som synes å komme både arbeidsgivere og arbeidstakere til gode, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup til regjeringen.no.
Fra 1. januar 2018 ble det gjort endringer i særavtalen for fleksibel arbeidstid i staten. Den nye avtalen, som var en prøveordning, utvidet rammene for når de ansatte kunne jobbe fra klokka 07.00 - 20.00 til klokka 06.00 - 21.00. Tallet på plusstimer som kan overføres fra et år til et annet, ble økt fra 45 til 50 timer. I tillegg ble det gjort enkelte andre endringer som skulle sikre at de ansatte fikk avviklet plusstida de har tjent opp.
Fafo har på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet evaluert hvilke konsekvenser endringene har hatt. Rapporten viser at både arbeidsgivere, tillitsvalgte og ansatte i det store og hele er fornøyd med ordningen, og ønsker å beholde den framover.
Ulike årsaker
– Det er mange årsaker til at folk velger å benytte de nye yttergrensene som dette forsøket har åpnet for. For noen handler det om å arbeide mer i krevende arbeidsperioder og avspasere når det er mindre å gjøre på jobb. For andre handler det om å få hverdagen til å gå opp med barn og reisevei til jobben. Evalueringen viser at folk ønsker fleksibilitet, og ser på dette som et gode, sier Astrup.
Evalueringen viser at arbeidsgiverne i liten grad legger press på de ansatte for å benytte yttergrensene av avtalen.
– Jeg er glad for at lederne ser ut til å respektere intensjonen med avtalen, som er mer fleksibilitet – ikke at folk skal jobbe mer, sier Astrup.
Hovedfunnene i rapporten:
- De som benytter de nye yttergrensene, gjør det i hovedsak noen ganger i måneden eller sjeldnere.
- Årsakene til å benytte yttergrensene er mangslungne, som å jobbe mer i krevende arbeidsperioder og tilpasse omsorgsoppgaver for barn. Det er også utbredt å bruke fleksitid for å kunne avspasere hele dager.
- I de flest tilfellene er det uproblematisk for ansatte å avtale uttak av opparbeidet plusstid med lederne sine.
- Før prøveordningen var det flere som jobbet utenfor rammene av den ytre arbeidstida. Nå kan de gjøre det lovlig.
- Det er lite som tyder på at ansatte arbeider mer enn tidligere, uten at dette blir regnet som overtid.
- Mange nyter godt av å kunne overføre fem timer ekstra til det påfølgende året, men det er lite som tyder på at de ansatte opparbeider seg mer plusstid enn tidligere.
Kortere hviletid
Rapporten viser også at en betydelig del av de ansatte har kortere hviletid mellom to arbeidsøkter enn loven krever. Dette var et problem også før prøveordninga ble innført, og har bare økt for et lite mindretall i prøvetida. Dette tyder på at problemet er der uavhengig av utvidelsen, og trolig har sammenheng med at de ansatte kan jobbe utenfor rammen og likevel få det registrert som arbeidstid.
– Det er viktig at lederne sørger for at de ansatte får nok hviletid, og at disse reglene også blir fulgt, sier Astrup.
Du kan lese rapporten her.
(regjeringen.no)
