– Dette er ikke over

Mannen som snakker i så konkrete vendinger, og ikke minst så tydelig, er professor Endre Sjøvold ved institutt for industriell økonomi ved NTNU.

Han påberoper seg absolutt ikke å være synsk, men vet mye om hvordan mennesker handler og oppfører seg i organisasjoner. Hvordan ledelse påvirker resultat og utførelse, hva du får igjen i forhold til det du putter inn.

– Vi er der nå hvor god, gammeldags empati vil ha stor betydning, konstaterer Sjøvold.

Ulike erfaringer

Det er to avgjørende faktorer som gir professoren med doktorgrad i organisasjonspsykologi grunnlag for å hevde at «dette» ikke er over:

• Vi vet veldig lite om det som kommer etter koronakrisen.
• Mange arbeidstakere skal tilbake på jobben. Men arbeidsplassen er ikke lenger den samme, det er heller ikke de som jobber der. Krisen har gjort noe med oss.

– For ledere vil det være helt avgjørende å hente fram evnen til å sette seg inn i en annen persons situasjon. Vi vil få arbeidsplasser der mange har opplevd isolasjon (hjemmekontor, permittering, karantene), mens en del andre har vært på banen hele tiden. Man skal ha respekt for slike ulike erfaringer når man skal samles igjen, forklarer NTNU-professoren.

« For ledere vil det være helt avgjørende å hente fram evnen til å sette seg inn i en annen persons situasjon. »

Der alt har fungert som det skal før krisen, er det nå skjedd endringer. En utrygghet har spredd seg siden det vi gjorde før ikke lenger er det som skal til for at arbeidsplassen og de ansatte fungerer.

– Hvor godt er teamet, eller ledergruppa? Hvordan er dynamikken i gruppa? Før krisen ledet vi stort sett med bakgrunn i prosedyrer og rutiner, det var ordentlig og strukturert. Nå har vi måttet kaste om på alt. Faktum er at vi ikke lenger vet, sier Endre.

Det er i dette bildet han mener initiativ er helt avgjørende. Den som glipper på ikke å lede aktivt, være til stede og samtidig være ydmyk nok til å ta inn ny kunnskap og erfaring i balansen, vil slite mer.

– Jeg har vært i kontakt med en rekke ledergrupper som skiftet fullstendig dynamikk i løpet av kort tid. De holdt intense møter, hadde diskusjoner flere ganger daglig, kastet opp synspunkter og ideer for å synliggjøre konsekvenser. Mellom der hadde de inngående kontakt med organisasjonen, følte på stemningen, snakket med ansatte, involverte fagforeninger på veien mot å formidle klare tiltak og regler. Det har vært helt annerledes, mener professor Sjøvold.

Hjemmekontorets prøvelse

Organisasjonseksperten mener det er disse ledergruppene, som åpenbart tok initiativet og beholdt det i en lang stund, som har klart å lose bedriften sin gjennom krisemånedene på en veldig god måte.

– Den nærmeste tiden vil være full av nye endringer, dette er som sagt ikke over. Vi må forberede oss på å kunne lose ansatte som kommer tilbake på en ordentlig måte, eller kanskje må vi forberede oss på en ny bølge med spredning av viruset. All denne usikkerheten gjør at vi må holde godt i dette initiativet, sier han.

Gjennom de nærmeste ukene og månedene er det blant annet mange hjemmekontorister som skal finne veien tilbake til arbeidsplassen igjen.

– Jeg har stor sans for hjemmekontor, og har slett ingen oppfatning av at folk sitter i pysjen for å se på film i stedet for å jobbe. Folk har benyttet sjansen til å jobbe konsentrert og godt. Mange har vært med på møter i en helt annen skala enn før, og møtene har vært annerledes. For noen har det nok også vært mer slitsomt i den forstand at det ene møtet har avløst det andre. Man får ikke noe av det viktige sosiale limet, der man ser, lytter og bruker sansene og de nonverbale signalene mellom slagene. Så vi kan nok si at hjemmekontor også har sine begrensninger, konstaterer Sjøvold.

Evaluere og lage scenarioer

Det ligger allerede mye læring i denne første kriseperioden. Mer vil det bli – 2020 er året som ikke ligner på noe annet, og som vil være forbundet med endring og tilpasning som følge av ny kunnskap og omfattende trusler.

– Hvis vi klarer å lære av dette vi har vært gjennom, så er vi bedre forberedt. Det er ingen ting som tyder på at denne pandemien er den siste. Derfor må vi evaluere fortløpende og godt, vi må vite nær sagt kontinuerlig hva vi har manglet, og hva vi skulle gjort. Just in time-tankegangen har vært effektiv, og den har fungert fordi det meste er strømlinjeformet og smooth, og vi har penger nok. Men hva vil skje når disse forutsetningene ikke lenger er der?

Det er her Endre Sjøvold ønsker at både private bedrifter og offentlig sektor i større grad benytter seg av scenario-tankegangen.

– Vi kommer ikke til å ha full oversikt, nettopp derfor er det viktig å se for seg ulike kriser, situasjoner og tilfeller. Man må skape scenarioer på bakgrunn av det vi vet nå, og forsøke å oppdage det som kan inntreffe. I slike prosesser vil det komme fram ulike måter og metoder, men da må man også lære seg til å komme fram til fornuftige kompromisser.

« Vi kan jo være glad for at vi har et oljefond. Men dette vil heller ikke være det samme i tiden som kommer.»

NTNU-professoren mener forretningsmulighetene i en krisesituasjon har vært litt undervurdert. Ikke slik å forstå at han ikke respekterer og fullt ut forstår den belastningen mange enkeltpersoner og bedrifter opplever, men krisen kan også gi næring til ny vekst.

– Vi kan jo være glad for at vi har et oljefond. Men dette vil heller ikke være det samme i tiden som kommer. Norges økonomi vil ikke være som den var. Vi må endre oss, og hvis vi greier å hente mer bærekraftige måter å drive handel og business, så kan det ligge en vekst der. Historisk sett er det noen som har grepet muligheter og gjort det bra i krisetider, mens dem som først og fremst har forsøkt å klore seg fast i det man har hatt, dessverre har fått større utfordringer, mener Sjøvold.

Det kommer ikke lenger som lyn fra klar himmel når han igjen nevner initiativet. I hele samtalen er dette en faktor som går igjen.

– Hvis du kontinuerlig sørger for å ha initiativet, slipper du stort sett å bli helt satt ut. Når du opplever at det er fare i sikte har du fortsatt mange alternativer. Etter hvert som du venter til tidspunktet kommer når du må handle, er det plutselig ikke noe handlingsrom igjen eller at det er ditt initiativ som vil gjelde. Da blir ofte belastningen og kostnaden større.

«Vi må forberede oss på å kunne lose ansatte som kommer tilbake på en ordentlig måte. »

Det har vært intense uker og måneder for svært mange, og Endre Sjøvold mener det derfor er viktig å sørge for at ferien gjennomføres som vanlig.

– Samtidig er det noen forutsetninger som vil gjøre ferien til en god tid for dine ansatte. Det er viktig at man klarer å lage en forutsigbarhet når det gjelder det som venter når man kommer tilbake fra ferie. Ikke la denne ballen ligge til senere, den må tas nå, råder organisasjonspsykologen før han nok en gang bringer inn empatien i lederskapet:

– Dette blir en annerledes sommerferie uansett. Mange har avbestilt reiser, kanskje man har dårligere økonomi, det kan være helsemessige utfordringer – alt dette er med. Man trenger ikke usikkerhet knyttet til arbeidsplassen i tillegg. Ta med at de aller fleste som kommer tilbake etter ferien vil være veldig motivert, og best motivert hvis man vet hva man kommer til, sier Endre Sjøvold.

SJEKK HELE UTGAVE 4 HER!