Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
Korona: Færre flyktninger i arbeidslivet, men flere tar utdanning
Færre flyktninger og nyankomne innvandrere kommer ut i jobb under pandemien, men flere tar utdanning. Det viser en evaluering av regjeringens krisepakke for integrering som kom våren 2020.
Våren 2020 delte regjeringen ut en egen krisepakke for å gi et styrket opplæringstilbud for flyktninger og andre nyankomne innvandrere under pandemien. Det ble også innført en midlertidig lov med tilpasninger i introduksjonsloven.
Forskere ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet har evaluert innføringen av denne ‘integreringspakken’ og midlertidig lov.
Rapporten viser at de som har avsluttet introduksjonsprogram under koronapandemien nå i større grad går videre til ulike utdanningsløp, og at færre går over i arbeid enn tidligere.
Gitt situasjonen på arbeidsmarkedet under pandemien var dette en ventet utvikling. Arbeidsrelaterte tiltak for flyktninger, som praksis og utplassering, har det også vært færre av under pandemien.
– Det vi finner er en klar nedgang i arbeidsrettede tiltak i introduksjonsprogrammene, mens norskopplæringen og andre utdanningstiltak har holdt seg stabilt. Det sier forsker og prosjektleder Vilde Hernes ved NIBR, OsloMet.
– Det er likevel mange som bekymrer seg for kvaliteten i ulike typer undervisning, spesielt for deltakere med lavt utdanningsnivå og lave digitale ferdigheter, fortsetter hun.
Flere hovedfunn fra rapporten
- Færre går over til arbeid, flere tar utdanning
- Kommunene mener de ekstra midlene til integreringsarbeidet har vært svært viktig
- Informasjonen og veiledningen fra statlige aktører opplevdes som mangelfull
- Det har vært krevende for kommuner og fylkeskommuner å innføre nye tiltak under koronapandemien
- Mange nyankomne innvandrere har ikke fått den ekstra norskopplæringen som de har krav på ifølge loven
- Dårlig utbytte av norskopplæring og eventuelt mistede muligheter til å gjennomføre norskprøven kan ha store konsekvenser for den enkelte
- Flyktninger med høy utdanning møter hindre for å ta i bruk sin kompetanse i Norge
Integreringspakke I og midlertidig lov
Som en del av regjeringens krisepakker i forbindelse med koronapandemien, ble det våren 2020 satt av midler til en egen integreringspakke på 456 mill. kroner for å gi et styrket opplæringstilbud for flyktninger og andre nyankomne innvandrere under pandemien (heretter referert til som integreringspakke I).
Det ble også innført en midlertidig lov om tilpasninger i introduksjonsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 (heretter referert til som ‘midlertidig lov’).
Formålet med forskningsoppdraget har vært å evaluere om integreringspakken I og midlertidig lov ble implementert etter intensjonen, og hvordan det har påvirket relevante aktørers integreringsarbeid under pandemien, samt eventuelle utfordringer i implementeringen.
(OsloMet/NTB Kommunikasjon)