Svak nedgang - fortsatt høy optimisme
Norske husholdninger ser fortsatt lyst på sin økonomiske fremtid, selv om optimismen er noe lavere enn ved forrige måling.
Ill.foto: Colourbox.
Arne Hyttnes.
– Vinterens høye strømpriser har nok satt sine spor, og forventninger om økte lånerenter fremover bremser optimismen noe, men åpenbart ikke mye. Det er blant de med lavest inntekt fallet i optimismen har vært størst, sier administrerende direktør Arne Hyttnes i FNO.
Optimismen blant husholdningene falt svakt fra første til andre kvartal i år, men ligger fortsatt relativt høyt når vi ser Forventningsbarometeret over de siste 20 årene.
Låntakerne ikke skremt
– Arbeidsmarkedet holder seg sterkt, og den gjennomførte og de forventede renteøkningene ser ikke ut til å skremme låntakerne i vesentlig grad. Mange husholdninger har nok buffere eller muligheter til å gjøre justeringer i sitt forbruk som helt eller delvis kompenserer for økte renteutgifter, sier Hyttnes.
Han viser til de siste tallene for forbruk og kredittvekst i husholdningene. Begge var lavere enn ledende makroøkonomer trodde på forhånd, hvilket innebærer at husholdningene nå sparer mer enn forventet.
Forventningsbarometeret indikerer også et større sparefokus blant folk flest.
– Fallet i boligprisene i april bidro nok også til å dempe optimismen, men etter at spørreundersøkelsen ble gjennomført har det kommet mai-tall som viser et nytt hopp i boligprisene. Nordmenn er på verdenstoppen når det gjelder å eie egen bolig, og vi bruke også mye penger på oppussing og oppgradering. Utviklingen i boligmarkedet har således mye å si for vår økonomiske fremtidstro, sier Hyttnes.
Størst fall for de med lavest inntekt
Tallene viser at optimismen falt mest blant de med lavest inntekt. Dette kan nok ha sammenheng med at denne gruppen har minst å gå på ved større utgiftsøkninger, som for eksempel økte strømpriser og høyere lånerenter.
– Lånerentene har økt i størrelsesorden 0,25-0,5 prosentpoeng de siste ukene, og alt tyder på at oppgangen vil fortsette. Låntakere med stram økonomi bør ta kontakt med banken for å forebygge økonomiske problemer ved en ytterligere renteøkning. Bankene har flere virkemidler som kan hjelpe kundene over kneika, og kundene kan få tips og råd om egne tiltak for å redusere husholdningsutgiftene, påpeker Hyttnes.
Fortsatt internasjonal usikkerhet
Utsiktene for internasjonal økonomi har svingt mye etter at finanskrisen startet sommeren 2007. De var svært dårlige høsten 2008 i kjølvannet av konkursen i den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers, men ble noe lysere etter hvert som massive støttetiltak begynte å virke.
I det siste er det skapt ny usikkerhet omkring enkelte lands evne til å betjene en stadig voksende statsgjeld, en usikkerhet som raskt sprer seg via finansmarkedene til realøkonomien. Vekstutsiktene for mange land er således lavere i dag enn den var ved inngangen til året.
– Selv om vi i Norge er i en økonomisk særstilling, er vi på langt nær upåvirket av den internasjonale utviklingen. Vi har en liten og åpen økonomi som raskt og direkte blir berørt av det som skjer internasjonalt, sier Hyttnes, og legger til:
– Akkurat nå er det vanskelig å se store mørke skyer på horisonten for norske husholdningers økonomi og landets økonomi. Til tross for høy optimisme, finner vi fortsatt ingen tegn til kjøpefest verken når det gjelder store investeringer eller løpende forbruk. Det er betryggende å registrere i en ustabil verden der en bør være forberedt på at situasjonen kan endre seg til det verre, sier Hyttnes.
Forventningsbarometeret er gjennomført av TNS Gallup for Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO).
(Pressemelding)
