Ny rapport om kvinnelige presters arbeidsmiljø

– Jeg vil takke alle som er villige til å dele sine historier. Rapporten viser at arbeid for likestilling må gis kontinuerlig oppmerksomhet som et ledelsesansvar. Den norske kirke er forpliktet ut fra norsk lov å sørge for et godt og trygt arbeidsmiljø, der alle kjenner seg respektert og godt ivaretatt. Kvinner og menn skal ha like rettigheter i kirken og lik adgang til alle stillinger og verv i kirken. Det er et uttrykk for kirkens teologi, sier preses i Den norske kirke Olav Fykse Tveit.

Om lag en av fem oppgir at ulikt syn på kvinnelige prester fører til krevende kollegarelasjoner, samt at de ikke blir behandlet eller lyttet til på samme måte som sine mannlige kollegaer. Nesten en av fire oppgir at beslutninger ofte er fattet før de blir involvert. En av fire kvinnelige prester som har svart på undersøkelsen oppgir at de har fått ubehagelige kommentarer på alder og utseende.

– Forskjellsbehandling og trakassering aksepteres ikke og ledere i kirken må stå opp mot diskriminering. Alle prester, uavhengig av kjønn, skal være likestilt og likeverdige, sier kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum.

– Denne undersøkelsen viser at ikke alle har det slik på jobb i dag, og det er alvorlig. Stor takk til alle som har bidratt med sine erfaringer. Som arbeidsgiver er det vår oppgave å følge opp med treffsikre tiltak som gir merkbar endring.

Kirkerådet bestilte undersøkelsen etter at flere kvinnelige prester fortalte om en krevende arbeidssituasjon. 78 % av de kvinnelige prestene som mottok undersøkelsen har svart. Det er første gang en slik undersøkelse gjennomføres. Deltakelsen varierer mellom de elleve bispedømmene.

Variasjon mellom bispedømmene

80 % av de spurte opplever likestilling i Den norske kirke, og rundt 90 % opplever at de har en likestilt lederrelasjon og de samme rammevilkårene som sine mannlige kollegaer.

Likevel har en høy andel i alle bispedømmer opplevd uønskede hendelser basert på at de er kvinnelige prester. Nidaros har høyest andel med 40 %. Andelen i Bjørgvin, Sør-Hålogaland og Borg ligger mellom 35 % og 37 %, i Stavanger, Hamar, Agder og Telemark, Tunsberg og Oslo er den mellom 28 % og 31 %. I Nord-Hålogaland og Møre fra 24 % til 26 %.

Det er stor forskjell på tvers av bispedømmene i andelen kvinnelige prester som har opplevd at det stilles spørsmål ved deres kvalifikasjoner fordi de er kvinner. Det er særlig mange kvinnelige prester i Møre (29 %) og Nidaros bispedømmer (26 %) som har opplevd dette.

I Nidaros bispedømme svarer 32 % at de ikke føler seg like respektert i arbeidet som sine mannlige kollegaer. I Oslo er tallet 23 %, mens tallet i Borg er 7 % og i Stavanger bispedømme 6 %.

I Nord-Hålogaland og Hamar bispedømmer sier én av fire at de ofte opplever at relevante arbeidsoppgaver går til mannlige kollegaer i stedet for dem selv, mens det i Stavanger og Tunsberg bispedømmer kun gjelder 3 % av de spurte.

Det er også variasjon i hvordan ulikt syn på kvinnelige prester påvirker arbeidsmiljøet. Tre av fire kvinnelige prester i Bjørgvin opplever krevende kollegarelasjoner på grunn av ulikt syn på kvinnelige prester, 59 % av de kvinnelige prestene opplever dette i Møre, mens andelen er 45 % i Nord-Hålogaland.

– Biskopene vedtok i oktober 2020 at det ikke er noen rett til å reservere seg mot samarbeid med andre kollegaer. Det har sin bakgrunn i mange års krevende debatt om kvinners prestetjeneste. En kan ha ulike meninger, men en kan ikke uttrykke de slik at det kan skade arbeidsmiljøet, sier preses Olav Fykse Tveit.

Setter i verk tiltak

I undersøkelsen oppgir omkring to av fem at de ikke er kjent med hvor de skal melde fra om uønskede hendelser.

– Rapporten viser at vi raskt må sørge for at alle blir kjent med varslingskanalene som finnes. Videre oppretter vi nå en nasjonal koordineringsgruppe som skal følge opp rapporten. Gruppen skal ledes av preses og meg selv, sier direktør i Kirkerådet Ingrid Vad Nilsen.

På kort sikt setter Kirkerådet i gang med et opplæringsprogram om diskrimineringslovgivningen for å bevisstgjøre alle ledere på sitt ansvar. I tillegg skal det etableres et digitalt varslings- og avvikssystem. På lengre sikt vil Kirkerådets møte i september behandle en sak om flere grep for å fremme likestilling, mangfold og inkludering i Den norske kirke.

Faktaboks

• Undersøkelsen er gjennomført av Rambøll på vegne av Kirkerådet. 78 % har svart på undersøkelsen. Det er første gang at Den norske kirke har gjennomført denne undersøkelsen.
• Rundt 1 av 5 oppgir at ulikt syn på kvinnelige prester fører til krevende kollegarelasjoner, samt at de ikke blir behandlet, eller lyttet til, på samme måte som sine mannlige kollegaer.
• Omtrent 1 av 4 kvinnelige prester oppgir at de har fått kommentarer på alder og utseende som de synes er ubehagelige.
• Nesten 1 av 4 oppgir at beslutninger ofte er fattet før de blir involvert, mens 1 av 6 opplever ofte at det er en forventning om at de tar oppgaver som mannlige kollegaer har mindre lyst på.
• 4 av 5 kvinnelige prester mener det er likestilling mellom kvinnelige og mannlige prester i Den norske kirke.
• Nesten 1 av 10 opplever ofte at publikum foretrekker en mannlig prest til viktige oppgaver.
• 1 av 4 aksepterer at noen prester, av teologiske hensyn, velger å reservere seg fra å jobbe med kvinnelige prester.
• 1 av 5 opplever at ulikt syn på kvinnelige prester fører til krevende kollegarelasjoner.
• 14 % mener at det ikke jobbes godt med å fremme holdninger om likestilling i bispedømmet.
• Spørsmål som indikerer uønskede hendelser har følgende ordlyd: «Har du opplevd uønskede hendelser basert på at du er kvinnelig prest?» Spørsmålet hadde ingen innledende tekst
• Preses er den ledende biskopen i Den norske kirke. Biskopene har et særskilt ansvar for kirkens lære og er ledere og arbeidsgivere for prestene i sitt bispedømme.
• Kirkerådslederen er den ledende folkevalgte i kirken. Hun er valgt av Kirkemøtet, Den norske kirkes øverste folkevalgte organ.
• Direktøren i Kirkerådet er øverste administrative leder i Den norske kirkes nasjonale enhet.

(Den norske kirke/NTB Kommunikasjon)