Raus etikk gir god butikk
Stormberg har en høyst uvanlig rekrutteringspolitikk. En fjerdedel skal rekrutteres fra miljøer som vanligvis faller utenfor den oppgåtte sti. Turtøyprodusenten viser at det er mulig å kombinere sosialt ansvar med kommersiell drift.
Foto: Ole Alvik
- Da jeg ble fast ansatt ble jeg både glad og forundret. Forundret over at jeg, som hadde fortalt sannheten, likevel fikk jobb, forteller Øystein Solli (38), mens han viser oss rundt i lokalene til turtøyprodusenten Stormberg.
Hovedkontoret ligger et kvarters kjøretur utenfor Kristiansand, med butikk i første etasje og kontorer i andre. Øystein Solli fremstår som folk flest. Han er fast i blikket og mild i stemmen, og tydelig stolt over arbeidsplassen sin. Det er fem år siden han begynte å jobbe for Stormberg. Før det hadde han en kort karriere som platearbeider og en lang karriere som rusmisbruker.
Den første sprøyta med heroin satte han som 21 åring. Da hadde han bil og leilighet, et godt nettverk av venner og familie, og han var i ferd med å avslutte utdanningen som sveiser. Øystein Solli levde et normalt liv, men en personlig krise førte til at han mistet grepet.
- Jeg fikk fagbrevet som sveiser, men brukte det aldri. Jeg tenkte bare på å ruse meg. Når jeg var rusa følte jeg meg som en konge.
Nytt fotfeste
Livet til en rusmisbruker handler mye om å skaffe penger til neste rus. Slik var det også for Øystein.
- Rusen betydde alt for meg i mange år. Men så møtte jeg meg selv i døra, sier han.Og for å gjøre en lang historie kort: Etter mange forsøk, og flere turer ut og inn av behandlingsinstitusjoner, klarte han å kutte ut narkotikamisbruket. Men som tidligere rusmisbruker sto han på utsiden av samfunnet. Jobbtilbudet fra Stormberg ble nøkkelen til et normalt liv.
- Jeg følte meg inkludert fra dag én. De så ikke ned på meg, og de kunne tilby meg et annet miljø enn rusmiljøet. Den første perioden jobbet han hos Stormberg via et arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV. Jobben var å sortere varer, tømme containere og jobbe på lageret. Etter et halvt år fikk han fast jobb.
- Det betydde enormt mye for meg å få den tilliten. Steinar må ha sett noe i meg som jeg ikke så selv.
25 prosent
Steinar J. Olsen startet Stormberg for elleve år siden. I dag har han 80 ansatte. Ca 50 jobber ved hovedkontoret i Kristiansand. Resten jobber i en av de to konseptbutikkene som ligger i Oslo og Trondheim.En vesentlig del av bedriftsfilosofien er at 25 prosent skal rekrutteres blant folk som har problemer med å komme inn i arbeidslivet.
Foto: Ole Alvik
- Vi konkretiserte målsettingen da vi ble IA-bedrift, men da hadde vi allerede jobbet med dette lenge, sier han og legger til; Vi har en misjonsbeskrivelse i Stormberg. Vi vil gjøre verden til et litt bedre sted, og vi vil kombinere butikk og etikk. Det betyr at vi også skal være bevisst det samfunnsansvaret vi har somarbeidsgiver.
Steinar var bare 20 år gammel da han ble innvalgt i kommunestyret i Kristiansand, som representant for Høyre. Han var aktiv i politikken i åtte år, og var blant annet leder av helse- og sosialstyret i fire år.
- Det var en lærerik tid, og det har nok påvirket det sosiale engasjementet mitt. Men jeg har alltid vært samfunnsengasjert. Helt fra jeg var tenåring har jeg drømt om å starte min egen bedrift, og samtidig gjøre mitt til at enkelte samfunnsproblem kan løses.
Enkel ledelsesfilosofi
Ifølge Steinar J. Olsen krever ikke rekrutteringspolitikken at de bruker ekstra tid på oppfølging eller spesiell tilrettelegging.
- Vi må være flinke på opplæring og kvalifisering. Men når de har lært jobben fungerer det fint. Da trenger de ikke mer oppfølging enn andre.
- Jeg har en ganske enkel ledelsesfilosofi som jeg tror fungerer uansett hvilken bakgrunn folk har. Det handler om å se den enkelte medarbeider. Som leder skal man være omsorgsfull, men samtidig stille krav. Dette har aldri vært et veldedighetsprosjekt. Alle behandles likt. Turnoveren i bedriften er nær null. Knapt noen har sluttet. Sykefraværet er på 5,2 prosent. Det er under bransjenivå, og under det gjennomsnittlige sykefraværeti Norge.
- 5,2 prosent er et veldig lavt sykefravær med hensyn til den ryggsekken mange av våre ansatte bærer på, sier Steinar J. Olsen.
Skaper lojalitet
Stormberg har vist sosialt engasjement på flere områder. De har i mange år støttet krisesentre for voldtatte og mishandlede kvinner. Steinar J. Olsen gikk inn for å boikotte åpningsseremonien under OL i Beijing, selv omStormberg-klærne produseres i Kina. Han har brukt homofile par i markedsføringen, og i bloggen sin på selskapets hjemmeside gir han klart uttrykk for at homofile par skal ha samme rett til å få barn og adoptere som heterofile.
De har også en panteordning for klær. Brukte klær som leveres tilbake blir gitt til fattige. Olsen tror at bedriftens sosiale profil kan ha positiv effekt på omdømmebyggingen, i den grad den er kjent, men de bruker det ikke i markedsføringen.
- Det vil være helt feil. I en markedsundersøkelse som ble gjennomført i fjor, var det bare en prosent som forbant oss med sosial bevissthet. Jeg tror derfor ikke at det har hatt stor betydning for vår kommersielle suksess.
Men innad i bedriften har rekrutteringspraksisen hatt stor betydning.
- Det bygger lojalitet. Veldig få slutter hos oss. Det er et konkurransefortrinn. Min erfaring er at når folk som står utenfor arbeidslivet får en mulighet, så holder de fast på den, sier han.
Han får mange positive reaksjoner fra andre bedriftsledere når han forteller om sine erfaringer, men ingen er villig til å gå like langt. Det hender også at han får negative reaksjoner.
- En bedriftsleder advarte meg mot å la folk få vite at vi har ansatt tidligere kriminelle og rusmisbrukere. At det kunne redusere tilliten til bedriften og bli en belastning. Slike fordommer florerer i samfunnet. Det er en viktiggrunn til at jeg har lyst til å fortelle om de positive erfaringene vi har gjort, sier han.
Samtidig forteller Steinar J. Olsen lattermildt om da en nyansatt, som alltid hadde vært av den veldig ordentlige typen, og aldri hadde beskjeftiget seg med verken narkotika eller lovbrudd, møtte en bekjent og fortalte at hanhadde begynt å jobbe hos Stormberg.
- Jøss, svarte den andre. Jeg visste ikke at du hadde sittet inne!
En fremtid
For et par år siden var Øystein og Steinar i Oslo. De skulle besøke den nye Stormbergbutikken i Storgata, som ligger et steinkast unna den beryktede Plata. Den gang et populært tilholdssted for store deler av hovedstadens narkotikamiljø. Øystein Solli hadde selv vært en del av miljøet.
- Jeg gikk forbi Plata, og kunne bare fortsette å gå. Det var en utrolig følelse. For meg ble det en milepæl. Fra den dagen følte jeg ikke at det var en kamp lengre, sier han.
I februar i år kjøpte han sin egen leilighet.- Det var en utrolig opplevelse å få huslån i banken. Det var en bekreftelse på at jeg er kredittverdig og har gjort opp for meg.
Det var ikke jobben som gjorde at Øystein ble rusfri. Den kampen har han kjempet selv. Men han gir jobben, familien, og andre i støtteapparatet rundt, en stor del av æren for at han har klart å holde seg rusfri.
- Som rusmisbruker elsker man rusen, selv om man hater livet man lever. Det er en grunn til at det er så vanskelig å slutte. Derfor er det viktig med et nettverk og en ordnet økonomi, og følelsen av å gjøre noe meningsfullt.
- At jeg har en jobb, og får positive tilbakemeldinger på den jobben jeg gjør, betyr mye for meg.
Motiveres som leder
Steinar J. Olsen opplever at det å ta et sosialt ansvar gir ham mye rent personlig.
- Ja, det betyr veldig mye! Det gir mening og innhold til det jeg holder på med. Det hadde vært kjempetrist hvis jeg våknet som syttiåring og kun hadde fylt min egen lommebok. Det er viktig at bedriften tjener penger, men vi skal gjøre det på en samfunnsnyttig måte, og vi har tatt markedsandeler hvert år, sier han.
Steinar har foreslått at alle virksomheter, både offentlige og private, bør følge Stormbergs eksempel. "1 %utfordringen" kaller han det. Steinar foreslo for NHO i 2007 at 1 prosent av alle nyansatte i NHO bedrifter skal være arbeidsledige mennesker som over lang tid har hatt problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet.
- Både offentlige og private virksomheter har en alt for passiv holdning til å ansette mennesker som kunne ha vært en ressurs i arbeidslivet. Jeg er sikker på at mange uføretrygdede har mer arbeidsevne enn mange av mine ansatte har hatt. De fordomsfulle og gammeldagse holdningene må vi til livs, sier Steinar J. Olsen.