- Klarer du å sette grenser?

- Klarer du å sette grensene? spør konsernoverlege Ørn Terje Foss i NSB. (Foto: Jan Tveita)

Som 24-timers menneske er du både arbeidstaker, kollega, kamerat, ektefelle, samboer, barn og forelder. Du har forskjellige roller og forventninger avhengig av på hvilken arena du befinner deg. Dette gjør skillet mellom arbeid og privatliv flytende, melder HMS Magasinet.

I det moderne arbeidslivet er du mye mer tilgjengelig enn tidligere, og du kan ta arbeidet med deg overalt. Du jobber gjerne hvor som helst og når som helst. Jobben er ikke bare en inntektskilde, men også selvrealisering, hobby og lidenskap. Du jobber ofte mye, fra 50-70 timer i uka, og jobb og fritid flyter ofte over i hverandre.

Hvor går grensen?

Det store spørsmålet er: Klarer du å sette grenser? Hvor mye tid har du å hente deg inn igjen når du strekker døgnet i begge ender for å oppfylle alle dine roller? Er vi i ferd med å bryte vår tradisjonelle inndeling av døgnet i søvn, rekreasjon/hvile og arbeid?

– Døgnet har bare 24 timer for oss alle, konstaterer Ørn Terje Foss, konsernoverlege i NSB.

– Det betyr at jo mer vi spiser av døgnet med arbeid, jo mindre tid har vi til overs for søvn, rekreasjon og hvile. Og jo mer vi tøyer oss, desto mer sårbare blir vi. Hvor skal vi til slutt hente energien fra? advarer Foss.

Elleve timer

Som øverste medisinske ansvarlig i NSB vet Ørn Terje Foss hva han snakker om. Mange ansatte i selskapet jobber skift og turnus, for eksempel lokførerne.

–Arbeidsmiljøloven slår fast at en arbeidstaker skal ha minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer. Den arbeidsfrie perioden skal plasseres mellom to hovedarbeidsperioder, og loven kan ikke fravikes ved avtale til ugunst for arbeidstaker med mindre det er særskilt fastsatt.

– Utfordringen er at tillitsvalgte på vegne av de ansatte i mange virksomheter forhandler seg bort fra minst elleve timer til bare åtte, sier Foss. Dermed er vi inne i den onde sirkelen, mener han.

– Her må verneombudene og andre ansvarlige være våkne og ivareta arbeidstakernes rettigheter på en forsvarlig måte, understreker Foss.

Tidsavgrenset behov

– Unntak for arbeid utover avtalt arbeidstid kan forsvares i bestemte tilfeller, men da skal det foreligge et særlig og tidsavgrenset behov, som det heter i loven. Utfordringen dukker opp når slikt overtidsarbeid blir hovedregelen og ikke unntaket, påpeker konsernoverlegen.

Skiftarbeid og risiko

– Arbeidsmiljøforskningen tyder på at skiftarbeid er den største utfordringen for arbeidstakeren. Da bygger vi oss opp et underskudd på søvn fra dag til dag, spesielt gjelder dette den typen turnusarbeid som går mot klokka.

– Symptomene på dette kommer tydelig til uttrykk i en arbeidstakers atferd: I en produksjonsbedrift gjør vedkommende mange feil, en lokfører kjører mot rødt lys, kunder klager over kvaliteten på servicen etc.

– Dette skjer når vi tappes for energi, og over tid blir vi også sårbare for sykdommer. Det er for eksempel en sammenheng mellom svært belastende skiftarbeid og hjerte-/karsykdommer, konstaterer Foss.

– Ulykkesrisikoen er dessuten størst på slutten av arbeidsdagen, for eksempel når du kjører hjem etter en nattevakt. Da er du trøtt og ukonsentrert. Faller du i søvn i trafikken, kan følgene raskt bli fatale.

Ulike livsfaser

– Så er spørsmålet hva som venter oss når vi kommer hjem fra jobb. I en tidlig fase av yrkeskarrieren din har du gjerne ansvar for småbarn. I en senere fase av livet får du besteforeldre og foreldre som blir gamle og kanskje syke.

Hva med deg?

- Døgnet har kun 24 timer for de fleste av oss, konstaterer Ørn Terje Foss. (Foto: Jan Tveita)

– Hvor står du oppe i alt dette? Jobben din kan du ikke kutte ut, barna dine kan du ikke kutte ut, og heller ikke bestemor. Konsekvensen blir at du bruker mer av din egen rekreasjonstid på andre. Hvile- og rekreasjonstiden din blir stadig kortere. Du kutter i den tiden du har til å hente deg inn igjen, til å lade batteriene og få ny energi. Skal du overleve, må du ha et bevisst forhold til hvordan du takler denne overloaden, understreker Foss.

Urbaniseringen

– For å få den jobben du vil ha, flytter du gjerne til sentrale strøk av landet. Hvilke konsekvenser har det? Jo, du blir utsatt for mer bylarm, flystøy, nattrafikk etc. Dette går ut over søvnkvaliteten din, den blir dårligere, spesielt dersom du jobber om natten og er avhengig av å få sove deler av dagen.

”Gjemmekontoret”

– Er du så heldig at du har en fleksibel jobb, kan du kanskje gjøre jobben din på et hjemmekontor, populært kalt ”gjemmekontor”.

– Fordelene med hjemmekontor er utvilsomt store. Du har nettilkobling og mobiltelefon dekket av arbeidsgiver. Du slipper å bevege deg ut i en hektisk morgentrafikk og et like hektisk ettermiddagsrush. Du kan kjøre barn i barnehagen og kanskje stikke innom og hilse på din gamle far på veien hjem. Du kan ta igjen arbeid om kvelden. Arbeidstiden din blir med andre ord mer fleksibel.

Tidstyvene

– Men også hjemmekontoret har sine fallgruver. Du skal jo være tilgjengelig for arbeidsgiver. Skal jeg slå på pc-en først eller skal jeg spise frokost først? Hvor store deler av døgnet forventer arbeidsgiver at jeg er tilgjengelig? Når skal jeg koble ut pc-en for å koble av?

– Forventer arbeidsgiver at du skal svare på e-postmeldingen du får på smarttelefonen i 19-tiden? Dersom du svarer straks og ikke venter til neste dag, har du det gående. Hva med sosiale medier? Har du oppdatert deg på Facebook?

– For de aller fleste blir det vanskelig å sette grensene her også. Tidstyvene har dukket opp på banen igjen. Du blir fanget opp i fritiden din, og den onde sirkelen blir selvforsterkende. Enten kutter du i søvnperioden og bygger opp søvnunderskudd som hindrer deg i å utnytte neste friperiode til fysisk aktivitet, eller du kutter ned på deltakelse i andre sosiale nettverk blant venner og i lokalsamfunn.

– Er det rart det er vanskelig å få folk til å stille opp timevis hver uke for å ta på seg oppgaver i idrettslag, frivillige organisasjoner og politikk, når du heller kan bruke fem minutter på å legge ut et bilde fra siste ferietur på facebookprofilen eller twitre en melding om hvor teite alle er som ikke ser ting på samme vis som deg, og tro at dette gir samme kvalitet på nettverksdeltakelsen? spør konsernoverlege Ørn Terje Foss i NSB.