En laboratorietekniker eller bussjåfør kan ikke ta med jobben hjem slik en regnskapsmedarbeider har mulighet for. Derfor vil nok arbeidslivet etter pandemien i større grad medføre endringer for de av oss som jobber på kontor.
Men likevel vil nok de fleste norske virksomheter i liten eller stor grad ha behov for endring. HR Norge har gjennomført en undersøkelse blant mer enn hundre norske virksomheter for å sjekke hvordan de forbereder seg til livet etter korona, og ikke overraskende; omtrent samtlige ser behov for endringer.
Blant annet svarer hele 94 prosent at de vil tilby hjemmekontor i større grad enn tidligere etter pandemien. En av fire vurderer økt bruk av «clean desk» og «free seating», og tilsvarende antall vil øke antall møterom med videoløsning.
Hele en av fire ser for seg å dele på dagene de ansatte er på kontoret, og omtrent halvparten av de spurte kommer til å fastsette dager hvor ansatte møtes fysisk på jobb. Dette for å bygge kultur og skape de uformelle arbeidsplassene som ikke fungerer på Teams eller Zoom.
De fleste av oss synes uansett pluss minus tre dager i uken er nok tid på hjemmekontor, viser andre undersøkelser. Vi er sosiale dyr og savner mingling, løs kaffeprat og kontakt. I tillegg ser vi at innovasjon og samhandling blir vanskeligere når vi ikke møtes.
Det siste året har vi kunnet sove litt lenger om morgenen, vi har nytt vårsolen på terrassen til lunsj før vi igjen har fokusert på jobb uten å plages av støy fra nabopulten. Vi gjør fritidsting i jobben og jobber i fritiden. Vi tar oss av barna klokken 13 og går på jobb klokken 20. Det blir litt som i det gamle bondesamfunnet.
Det skarpe skillet mellom jobb og fritid er under press, på godt og vondt. Arbeidsmiljøloven og tariffavtaler er ikke innrettet for dette. Da er det fort et tidsspørsmål før kartet må tilpasses det terrenget.
Ifølge undersøkelsen er det ingen av de over hundre respondentene som tror at vi vil jobbe mindre fremover, og nesten ingen tror vi vil jobbe mindre effektivt. Det vitner om et ekstremt tillitssamfunn og et godt utgangspunkt for å løfte kontorarbeidslivet videre.
For mer fleksibilitet betyr også mindre rushtid og færre køer. Ruter og Vy planlegger allerede for mindre pendling. Det blir færre flyturer til Oslo for å gjennomføre korte møter. Å kunne gjøre ting digitalt sparer tid, penger og ikke minst miljøet. Hele seks av ti i undersøkelsen svarer at kontorløsningene fremover vil gi virksomheten reduserte reisekostnader.
Ikke alle kan bo på Majorstuen. Ikke alle ønsker det heller. Dersom man får muligheten til å kunne jobbe mer hjemme, kan det bety mindre press på det å bo sentralt.
Færre vil bruke kollektivt hver dag, mens flere kanskje kommer til å bruke det av og til. Co-workingspace, hvor man abonnerer på kontor der man er uten å måtte dra helt inn til jobben, kan bli løsningen for noen. Da møter man også nye mennesker og miljøer. Kanskje ender man opp med å skape noe nytt sammen. Det kan gi grunnlag for nye selskaper. Det gir også fleksibilitet for virksomhetene.
Kanskje går vi mot en fremtid med mer «sourcing» av kompetanse i stedet for å gå rett på ansettelse. Det kan bety spennende jobbmuligheter i utlandet for dem som vil bo i Norge, og tilsvarende tilgang til utenlandsk kompetanse for norske virksomheter. Hele fire av ti respondenter i undersøkelsen sier at mer fleksibilitet vil øke mulighetene for å ansette attraktiv arbeidskraft.
De fleste virksomhetene diskuterer og planlegger nå for hvordan vi skal jobbe etter korona. De største bekymringene til norske virksomheter er kultur, ledelse og samhandling. Mange av endringene kommer til å skje på arbeidstakernes premisser.
Men det blir neppe helt frislipp. De fleste virksomhetene vil forbeholde seg retten til å styre, slik at man kan samle team eller avdelinger til å jobbe fysisk sammen. Det handler om å bygge relasjoner og gjennomføre ting som egner seg best ansikt-til-ansikt. I tillegg blir det individuelle vurderinger og noen kan slippes mer enn andre. Slik har det alltid vært, men med økt bruk av fleksible arbeidsordninger kan forskjellsbehandlingen bli mer synlig også for andre.
Selv om vi har blitt vant til å jobbe mer solo og mange av oss faktisk også trives med det, så må vi ikke glemme at vi også er viktige for andre og deres arbeidssituasjon. Det går an å bygge kultur på Teams og Zoom, men det er mye mer krevende enn ved faktisk å møtes.
Pandemien har skilt klinten fra hveten når det kommer til godt lederskap. Det er det mellommenneskelige og kommunikative i lederrollen som vil bli særlig viktig i den «nye normalen». De som har lykkes som gode ledere det siste året, er også de har best forutsetninger for å lykkes som ledere i fremtiden.
(HR Norge)
Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
