Tilbake til start: Hva er coaching?

Forfatterne av artikkelen er Morten Emil Berg og Ellen Ribe. Berg er amanuensis ved Handelshøyskolen BI. Ribe er coach og medarbeider på prosjektet "Coaching: Ledertrening, teamutvikling og organisasjonsendring" ved Handelshøyskolen BI. Artikkelen sto opprinnelig på trykk i Personal og Ledelse nummer 5, 2007.

Tradisjonell ledertrening og teamutvikling gir sjelden de resultater vi kunne ønske. Prosessen blir ofte teoretisk, generell og likegyldig. Involvering, engasjement og eierskap mangler.

Læreprosesser må skreddersys de utfordringer og muligheter vi står overfor. Er bruk av coaching og mentoring et alternativ? Ingen læremetode gir mer skreddersøm, entusiasme og glede, forutsatt at coachen er dyktig og personkjemien stemmer.

Meningene om coaching er mange: Coaching gir liten effekt! Coaching er manipulering! Ledere skal ikke coache! Coaching er terapi som kun psykologer skal benytte! Coaching er en forbigående mote! Coaching er uklart, utvannet og intetsigende! Hva kjennetegner coaching som en skrittvis læremetode?

Coaching som reiseCoach var egentlig navnet på en vogn, lagd i landsbyen Kocs i Ungarn. Vognen skulle hjelpe viktige personer å komme fra et sted til et annet. Coaching var en reise for å nå mål.

Dette er fremdeles et godt bilde på coaching. Det vil si; coaching er egentlig to reiser som foregår samtidig. Gjennom den indre reise blir vi mer kjent med og utvikler våre egne talenter, verdier og styrker. Gjennom den ytre reise blir vi mer kjent med de muligheter som omgivelsene og livet inviterer til. Hele livet blir en reise der vi kontinuerlig må foreta valg. Vi må retolke den situasjon vi er i, reformulere mål, prøve ut nye virkemidler, overvinne hindringer, få tilbakemelding og hele tiden lære av prosessen.

Coaching utfordrer oss til å se vår livssituasjon gjennom nye linser og leve ut en ønsket fremtid. For å lykkes må vi bygge gode relasjoner og knytte sterke nettverk.

Noen av de mest spennende reiser som er foretatt, er vogntogene gjennom det ville vesten, fremstøtene mot polområdene og bestigningen av topper som Mt. Everest og Matterhorn. Her finner vi noe av den fineste lederkunst som er vist, men også de store tragedier, ofte grunnet dårlig ledelse. En metafor i coaching er sherpaene som hjelper fjellklatrere å nå toppen, men klatrerne må selv ta de sentrale valg og gjennomføre valgene.

Tid oppleves ofte som vår knappeste ressurs. Det grunnleggende valget vi har, er hvordan vi ønsker å bruke vår tilmålte tid. Hvilken "fjelltopp" ønsker du å bestige? Skal vi realisere det vi tror er vår plikt; det vi føler andre forventer av oss eller de drømmer vi har? Hvordan finne frem til en balanse? Til syvende og sist er det jeg selv som bestemmer hvordan jeg skal tenke og hvordan jeg skal handle. Jeg er ansvarlig for min reise. Skal jeg fortsette mot målet, skal jeg snu eller skal jeg bare legge meg ned?

Hva er coaching?Coaching er en samtale til hjelp for å lykkes. Mer presist er coaching en handlingsorientert dialog, for å utfordre og støtte et individ eller team, til å utvikle sin tenke-, være- og læremåte, samt følelser, for å nå viktige personlige og organisatoriske mål.

Coachen stiller åpne spørsmål, lytter aktivt, antyder handlingsalternativer, bidrar til mestringstro, oppfordrer til handling, og gir tilbakemelding.

Coachi, den som coaches, er ansvarlig for å velge og realisere mål; coachen er ansvarlig for valg av metode; begge er ansvarlig for å utvikle en god relasjon.

Coaching er for individer og team som fungerer rimelig bra i dag, men ønsker å fungere enda bedre og få enda mer ut av sitt liv. På en skala fra 1 til 10, ligger de kanskje på 5, men ønsker å komme høyere, for eksempel 8 eller bedre. Noen velger Galdhøpiggen, andre velger Matterhorn.

Et stort handlingsrepertoar er viktig for å lykkes. Roald Amundsen kom tilbake fra Sydpolen. Robert F. Scott kom ikke tilbake. Hvorfor? Det er mange teorier og ikke ett enkelt svar. Amundsen var imidlertid preget av positive bilder og så muligheter. Scott var preget av negative bilder, som førte til reduksjon i antall handlingsalternativer. Scott hadde trolig sett et helt hundespann forsvinne i isen. For han var hunder mindre aktuelt å satse på. For Amundsen var hunder både kosedyr, trekkraft og mat.

En mentor gir råd. Coachen skal ikke gi råd. Coachen kan imidlertid nevne ulike alternativer, slik at coachi kan velge. Man behøver ikke finne opp kruttet på nytt. Scott hadde fått forslag fra Fridtjof Nansen om å satse ski og hunder.

Scott gjorde lite bruk av dette. Han var bl.a. preget av elitetenking fra den engelske marine om "den edle dåd", bl.a. det å bruke egne ben. Mikael Gorbatsjov hevder at den største hindring mot nytenking er den tilvante tenkemåte. Hvordan skal vi påvirke ledere, med mye erfaring og sterke mentale bilder, til å tenke nytt?

Hvorfor coaching?Individet har store ressurser i form av kreativitet og skjulte talenter, men greier ikke å utvikle sitt potensial alene. Mange ødelegger for seg selv med negative tanker og destruktivt selvsnakk. Andre sliter med sin egen leder som legger liten vekt på tilbakemelding, ros og anerkjennelse. Noen lever i en kultur som ikke fremmer konstruktiv læring. De fleste av oss trenger gode hjelpere som kan utfordre og støtte oss til å lykkes og leve et liv i balanse.

Du kan stå overfor konkrete utfordringer: Tidspress; uklare mål og forventninger; tvetydige signaler; dårlige rollemodeller; manipulering, konflikter og en følelse av å ikke bli inkludert. Kanskje opplever du selv at spillereglene bli kontinuerlig endret. Når du kommer med et godt forslag, har lederen endret spillereglene, så forslaget ditt ikke kan godtas.

Mange har et ønske om å endre på livet sitt: "Bare jeg blir ferdig med det prosjektet jeg nå jobber med, så skal jeg få mer tid og alt skal bli bedre". Men det blir ikke gjort noen endringer. Nye prosjekter står i kø og må gjennomføres. Selv om vi vet hva som bør gjøres, blir det likevel lite handling. Vi greier ikke å overvinne "knowing-doing" gapet.

Livet innebærer vanskelige avveininger i form av paradokser, dilemmaer og motsetninger:

• Ledere må ta upopulære avgjørelser, men likevel beholde det gode forholdet til medarbeidere.
• Du skal samarbeide og gi informasjon til de som i morgen kan være dine bitre konkurrenter.
• Du blir oppmuntret til å være kreativ og jobbe selvstendig, men likevel må du holde deg til reglene.
• Dersom du delegerer beslutningsmakt, kan noen oppleve det slik at du ikke tørr å ta avgjørelser selv, og dermed ikke egner deg som leder.
• Selvtilliten er høy, men selvfølelsen er lav: "Jeg vet at jeg gjør en bra jobb, men vurderer meg selv likevel lavt".
• Kanskje er du redd for å bli avslørt: "Jeg er egentlig ikke så dyktig, de andre har bare ikke oppdaget det ennå".

Coaching inviterer til å reflektere over det livet du lever, vurdere mål, identifisere dilemmaer og gjennomføre tiltak.

TankefellerFridtjof Nansen ga uttrykk for at når han var i kulden i nordområdene, lengtet han etter varmen ved Middelhavet. Når han var ved Middelhavet, lengtet han etter kulden i nordområdene. Slike tanker kan gi livet mangfold og perspektiv, men det kan også gjøre livet tungt å leve.

Mange er dyktige til å tenke negativt. Der lykken er, er ikke jeg. Det finnes en rekke andre tankefeller. "Alt-eller-intet-tenking" innebærer at hvis du gjør en liten feil, for eksempel i en tale, så er hele talen mislykket. Coachen utfordrer oss til å identifisere våre tankefeller og vurdere om vi skal bruke tid på snu negativ energi til positiv energi.

Markus Aurelius mente at livet er det tankene våre gjør det til. Underforstått at individet kan gjøre en himmel om til helvete og et helvete om til himmel. Utfordringen ligger i å identifisere sine positive og negative tanker, deretter trene på å styre dem. Greier vi å kontrollere tankene våre, er sannsynligheten stor for at vi også kan påvirke følelsene våre.

Hvordan coache?Coaching er å jobbe systematisk for å nå mål gjennom skrittvise læreprosesser. Det finnes ulike fremgangsmåter. Mange vil ha en eller flere av følgende faser:

• Identifisere problemet: Hvordan vil du presisere utfordringen du står overfor?
• Velge ut målet: Hva ønsker du å oppnå på kort og lang sikt med denne samtalen?
• Identifisere alternativer: På hvilke måter kan du nå målet?
• Vurdere konsekvensene? Hva er positive og negative konsekvenser av alternativene?
• Beslutte: Hva velger du å gjøre?
• Implementere: Hvordan vil du gjennomføre dette alternativet?
• Identifisere og overvinne barrierer: Hva kan hindre deg i å nå målet? Hvordan vil du løse dette?
• Evaluere: Hva ble resultatet? Hva lærte du? Hva vil du gjøre annerledes neste gang?

Coaching er imidlertid ingen mekanisk prosess der vi lykkes, gitt at vi følger metoden. Coach og coachi må ha tillit til hverandre. Uten tillit skjer det ingen utvikling. Det må utvikles en aksepterende atmosfære, der man kan vise sine svakheter, snakke om dilemmaer og gjøre seg sårbar.

Coachen må også bidra til å utvikle coachis mestringstro. Dette kan føre til selvoppfyllende profetier. Det vi virkelig tror på og som vi jobber sterkt for, kan lett bli realiteter. Coachen må dessuten utfordre coachi til å prøve ut sine tanker. Å ha mot til å teste ut det du tror på, er et kjernepunkt i coaching. Lykkes du, kan du få mer mestringstro. Diagnose, analyse, målsetting og planer kan lett bli en erstatning for handling. Vi må overvinne"knowing-doing" gapet for å kunne lære og finne frem til våre egne løsninger.

Teknikker er ikke nokI tradisjonell ledertrening lærer deltakerne virkemidler som stressmestring, personlig effektivitet og konfliktbehandling. Det er nyttig å mestre slike teknikker, men dette er ikke tilstrekkelig for å få til atferdsendring og gjøre en god jobb. Ledere må også identifisere og utvikle sine grunnleggende verdier og ferdigheter. Dette kalles karakterstyrke eller signaturstyrke.

Et eksempel er mot. En leder kan lære teknikker om delegering. Dersom lederen ikke tørr å delegere, har teknikken liten verdi. Andre karakterstyrker er selvdisiplin, rettferdighet, emosjonell intelligens, altruistisk egoisme, takknemlighet og glede. Dersom vi ikke kan vise takknemlighet og glede, blir livet fattigere.

Ernest Shackleton var kanskje den fremst lederen av alle polfarerne. Han satte opp følgende nødvendige kvaliteter for en oppdagelsesreisene, i prioritert rekkefølge: 1) Optimisme. 2) Tålmodighet. 3) Fysisk utholdenhet. 4) Idealisme. 5) Mot.

Shackleton sier selv: "Få menn mangler mot, men optimisme oppveier skuffelse og gjør en mer rede til noen gang å fortsette... Utålmodighet betyr katastrofe... Fysisk utholdenhet... vil ikke erstatte de to første moralske og psykiske kvaliteter." - I coaching utfordres vi til å identifisere våre karakterstyrker og videreutvikle disse, for å endre tenkemåte og væremåte.

Lederen som coachTransformasjonsledelse får økende oppmerksomhet. Fire ferdigheter er sentrale: Være en god rollemodell, inspirere medarbeidere, stimulere til oppfinnsomhet og trene medarbeidere ut fra den enkeltes behov. Dette er ferdigheter som minner mye om coaching.

Det er imidlertid stor motstand mot at lederen kan være coach for sine medarbeidere. Begrunnelsen er bl.a. at lederen har makt, slik at det blir en ubalanse i samtalen.

På den annen side, dersom en medarbeider har stor tillit til sin leder, underforstått at "min leder vil meg vel", kan forholdene likevel ligge til rette for coaching. Forskning viser at ledere som har evnen til å gå ut av sin lederrolle og inn i en coachrolle, fungerer bedre, enn ledere som ikke har denne evnen. Coaching skal ikke erstatte ulike lederstiler, men kan være en del av lederens repertoar.

Ideene bak coaching kan også brukes overfor egen leder. Roald Amundsen var fremragende i planlegging, men ikke like dyktig i operativ ledelse. Han var vanskelig å påvirke. Teamet hans fant imidlertid ut at det var mulig å influere Amundsen gjennom "coaching", med andre ord stille han gode spørsmål.

MetoderCoaching mangler et felles begrepsapparat og en felles metode. Mange metoder konkurrerer om oppmerksomhet. Blant de mest kjente er:

• Behavioristisk coaching: Klare målkriterier og atferdskriterier utarbeides. Observerbar atferd som ikke fører til måloppnåelse, må endres. Atferd som føres til måloppnåelse, belønnes. Bruk av selvobservasjon, selvbelønning og rollemodeller er sentralt.
• Kognitiv coaching: Automatiske og irrasjonelle tanker farger våre følelser og vår atferd. Destruktive tanker bør stoppes og erstattes av positive tanker. Utfordringen er å kunne styre tankene sine. Dermed kan vi også påvirke våre følelser og vår atferd.
• Humanistisk coaching: Individet utfordres til å realisere sitt potensial og oppleve personlig vekst. Selvrealisering står sentralt. Greier individet å utvikle sitt fulle potensial, vil det ifølge Aristoteles, også leve et godt og meningsfullt liv. Individet har frihet til å velge.
• Gestaltcoaching: Hvert individ har sin egen tolkning av virkeligheten. En felles forståelse, skapes i dialog og relasjon med andre. Ledere og medarbeidere må få forståelse for den atferd de har i dag, for dermed å kunne utvikle sine relasjonelle ferdigheter sammen med andre.
• Løsningsfokusert coaching Det er i fremtiden livet skal leves. Liten vekt legges på analyse og forståelse av den situasjon individet er i nå. Det viktigste er å finne løsninger. Det bør gjøres mer av det som fungerer godt i dag og mindre av det som fungerer dårlig.

Hver av metodene fokuserer viktige dimensjoner ved det å være menneske. Mennesket er sammensatt. Skal vi lykkes med coaching, må vi trolig bygge på multidimensjonale modeller der flere sider ved det å være menneske blir tatt hensyn til, - både tanker, følelser, atferd og læring. I praktisk bruker vi gjerne en eklektisk metode.

Eklektikk er det greske ord for å velge. Vi må med andre ord være fleksible og velge ut "det beste fra det beste", gitt den situasjon vi er i. Ofte vil vi velge en kombinasjon av metoder. Kognitiv atferdscoaching er kanskje den som er mest benyttet. Her jobber vi både med tanker, følelser, atferd og læring.

Valg av metode har betydning for å kunne lykkes. Enda viktigere er som tidligere nevnt, den tillit og aksepterende atmosfære som coach og coachi utvikler.

UtfordringenPolfarerne var opptatt av den ytrereise. De brukte mindre tid på den indre reise. Hadde flere polfarerne brukt mer tid på den indre reise, og lykkes med å utvikle selverkjennelse og karakterstyrker, kunne konflikter blitt løst og tragedier vært unngått.

Grunnen til at vognene fra Kocs ble populære, var fjæringssystemet i stål. Bruk av coach innebar en meget behagelig reise.

Tradisjonelle endringsprosesser er ofte forbundet med motstand og frustrasjon. Mennesker liker ikke å bli endret, men de liker å endre seg. Bruk av coaching kan føre til involvering, eierskap og glede.

Utfordringen ligger i å overkomme "knowing-doing" gapet, teste ut sine ideer, få egne erfaringer og tilpasse ideene til sin situasjon. Har vi mestingstro, god personkjemi og store forventninger, kan dette i seg selv føre til selvoppfyllende profetier.

En oppgave for ledere er å utvikle team og avdelinger, gjerne i retning av en coachingkultur. Utfordringen er imidlertid som følger: Ledere vil gjerne forandre hele verden, - unntatt seg selv!