Dagens toppledere: Store, sterke og sårbare

– Toppledere spør sjelden om hjelp. Å ha en skikkelig vennegruppe å støtte seg til når mediekjøret starter, kan redde liv, sier psykolog og tidligere professor i klinisk psykologi, Universitetet i Oslo (1964-68) Leif J. Braaten.

Han mener at enkelte av dagens toppledere blir psykisk drept av media, og at vi må sørge for å ha nødvendige kanaler i form av et nettverk med likesinnede, hvor ledere kan få og gi støtte.

I en slik gruppe legges det særlig vekt på toleranse og åpenhet. Det er greit å innrømme svakheter! Dessuten betyr det mye at du viser at du har sans for andre mennesker.

Du må være deltakende i en slik gruppe, ikke bare se og høre på de andre. Å sette seg inn i andres situasjon, utvikle og vise empati samt stille spørsmål er grunnleggende.

I orden å miste maska

– Her er det ingen konkurranse, å miste maska er helt i orden, fortsetter han. Sammen med Knut Isachsen leder og coacher han slike selvutviklingsgrupper for toppledere. Ved å delta i en slik gruppe har alle ledere en ventil; ikke bare under kurset, men kanskje på livstid.

– Mange av gruppene på 8-12 personer har fortsatt å møtes i årevis etter endt kurs, sier Braaten.

Tøff maske

Mange ledere trenger en samtalepartner - og det fort. Annonseringen av slike kurs har i årevis fått stor respons, hvilket kan tolkes dit hen at det ikke finnes så mange kanaler hvor det er greit for toppledere å åpne seg.

– På våre kurs innrømmer lederne at de også er mennesker og sårbare bak en tøff maske. Et paradoks er at jo tøffere maske du bærer, desto mer sårbar er du. Jo flinkere du er til å holde på maska, desto dypere kan du falle under et usedvanlig press, forteller han.

– Poenget med samtalegrupper må være at kunnskapen etter hvert skal kunne brukes i egen bedrift. Praktiser det positive du har opplevd i gruppen i din egen ledergruppe, steg for steg.

Innrømmelser i Bondevik-stil krever sitt! Du må ha folk rundt deg som støtter deg, blant annet på grunn av hvordan media hauser opp slike saker. Selv dyktige sjefer kan bringe sine bedrifter til konkurs i dagens marked, med sterk konkurranse, utflagging og fusjoner. Men media viser ikke alltid fram det sanne bildet av lederen.

Coachere er opptatte av glede

Coaching er blitt et moteord hvor vi ofte drar paralleller til sportsverdenen. Ifølge Braaten er eksempler på typisk gode coacher Mika Kojonkoski og Nils Arne Eggen.

Først og fremst fordi de er opptatt av glede! En coach må kunne veldig mye om sitt område, men han behøver ikke nødvendigvis å være en førsteklasses skihopper eller fotballspiller selv. Han må være detaljert og finsiktet og ha empatiske egenskaper.

Når Braaten jobber med en konsernsjef går han inn i hans eller hennes verden, og prøver å finne ut hva de mestrer bra og hva som kan forbedres. En coach må hele tiden jobbe med seg selv for å finne ut hvordan du kan bli en bedre teamleder og lære seg hva som konstituerer et godt team.

– I tilfeller hvor vennegruppene fortsetter å møtes etter endt kursprogram, har du oppnådd en god group-cohesion, med andre ord en sterk sammenhengskraft i gruppen.

- De har forstått at ingen ledere jobber solo, og drar i stedet nytte av hverandre. Toppledere er trent opp til å tåle mye, men et sted går grensen. Å ha et sted hvor toleranse for angst og sårbarhet er akseptert kan være livsnødvendig for en toppleder.

Bedre ledere

Alle som deltar på et kurs, gjør det fordi de ønsker å bli bedre ledere. Veien opp til toppen har i mange tilfeller vært et rotterace, det er ingen tvil om at karriere koster. Braaten mener at vi trenger ledere med en klar profil og gode verdier. Mange ledere i dag mangler først og fremst troverdighet og integritet.

I politikerverdenen har Bush og Blair for tiden definitivt et troverdighetsproblem som splitter folket.

Bondevik scorer høyt på integritet, og har klare meninger om livsverdier. Men i hans posisjon har han ofte et dilemma, og har måttet svelge mange kameler. Det finnes jo en grense for hvor mange kameler han kan svelge også?

Kjennetegn på en god leder er at han tør å diskutere åpent. Han ser til at alle får sagt sitt før han fatter en konklusjon. Deretter skal han forlange 100 prosent lojalitet. Det verste er ikke å bli hørt dersom du har en mening.

– Einar Gerhardsen var et godt eksempel på en slik leder. Han sa to-tre setninger og satte seg ned for å lytte til de andre. Så la han seg på en beslutning som også tok sikte på å speile majoriteten i gruppen, sier Braaten.