Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
Godt og dårlig stress
Det finnes to ulike former for stress. Den positive kalles eustress og gir deg en energiøkning, et ekstra press for å gjøre ditt ytterste. Distress er den negative formen for stress. Denne inntreffer når vi over lang tid utsettes for press vi ikke klarer å fjerne oss fra.
Les også: Mange årsaker til stress
Eustress kan blant annet oppleves under kortvarig press og er viktig for vår utvikling og læring. Distress virker ødeleggende på oss som individ.
Psykologien gjør gjerne en tredeling av stressbegrepet; stressor, stressopplevelse og stressreaksjon.
• Stressor er den ytre påvirkningen. Det kan dreie seg om arbeidspress, høyt arbeidstempo, manglende støtte fra kollegaer, utydelige forventninger fra leder eller påvirkning fra andre.
• Stressopplevelse er hvordan vi opplever stressoren, altså om det er en ubalanse mellom de krav omgivelsene stiller og personens responskapasitet. Det er verdt å merke seg at våre tidligere erfaringer kan gjøre at stressopplevelsen forsterkes.
• Stressreaksjon kan være av både psykisk og somatisk karakter. Noen eksempler er søvnproblemer, aggresjon, frustrasjon, angst, depresjon, muskelspenninger, mageproblemer, hodepine, impulsiv atferd, tretthet og manglende konsentrasjon. Alt dette er langvarige symptomer.
Personligheten har ofte mye å si for hvordan stressoren påvirker oss. Noen opplever det som en belastning å ha kontakt med kunder, mens andre elsker det og ser det som en utfordring. Vi er rett og slett forskjellige med tanker på ønsker og behov. Dette påvirker hvilken stressreaksjon vi får.
" Kilde:Saksvik & Nytrø, 2005: 393