Krevende og morsomt
Anne Catherine Gretland stortrives som leder i Microsoft Norge. Men overgangen fra fagperson til lederjobb var tøffere enn hun hadde trodd.
- Jeg var eksperten! Jeg var Anne som kunne alt om lisenser. Så ble jeg leder og plutselig var jeg ikke den som hadde alle svarene lenger. Det gjorde faktisk vondt.
- Hva gjorde du da?
- Jeg gikk til sjefen min og spurte: Hva gjør jeg nå? Han svarte at; det er helt riktig Anne. Du skal ikke lenger ha alle svarene. Nå er jobben din å vite hvem som kan det du ikke kan! Så jeg gjorde det til min egen stolthet at noen i teamet alltid skulle kunne svare.
La lista høyt
Anne Catherine Gretland gikk fra jobben som lisensspesialist i Microsoft til å bli Business manager samme sted, for to år siden. Hun er leder for et team med høyt tempo og høy kompetanse. Avdelingen har ansvaret for alle mellomstore kunder i Norge. Det vil si bedriftskunder som har fra 25 til 500 PC'er.
De tolv medarbeiderne er i alderen 25 til 36 år, og samtlige har en mastergrad eller tilsvarende. Anne Catherine Gretland er 34. Det er hennes første lederjobb. Målet hun har satt er slett ikke beskjedent. Teamet skal bli best på sitt område i Europa. Det signaliserte hun med det samme hun hadde tiltrådt.
- Du var kjapp til å vise at her skal det bli handling?
- Jeg kjente teamet godt fra før og visste at de hadde et stort potensial. Jeg hadde ikke turt å komme med en slik programerklæring hvis jeg hadde vært ny i organisasjonen. Jeg visste hva som krevdes. Men jeg gikk hardt inn for å lære meg jobben fordi jeg ville vite hvilke utfordringer som var tøffest og lære meg verktøyene de brukte. Det tror jeg var avgjørende for å få tillit.
Må vite hva som kreves
- Skal du forstå hvordan noe kan forbedres må du vite hvordan det fungerer. Dessuten kan du ikke gi ros og ris hvis du ikke vet hva som kreves.
- Jobber du mye?
- Ja, jeg er ikke et godt eksempel for andre på den måten. Det blir mye overtid. Men jeg krever aldri at andre skal jobbe like mye som meg. Som leder i Microsoft blir jeg målt på "work-life-balance" en gang i året. Hvis medarbeiderne ikke synes at de har den rette balansen mellom jobb og fritid, så faller det tilbake på meg som leder.
Må lykkes med teamet
Anne Catherine Gretland trives med lederjobben og føler at hun har lykkes. Hun gir mye av æren til teamet.
- Da jeg tok over teamet la jeg stor vekt på å få med de rette folkene videre. De jeg jobber med må ha guts. Det skal være moro å komme på jobb. Vi skal hjelpe hverandre og vi skal kunne tøyse, men når det er business så er det business. Da er det seriøst.
Kanskje jeg lykkes fordi jeg får folk til å trives. Dessuten er vi et mangfoldig team med ulike kunnskaper og egenskaper. Det gjør at vi kan lære av hverandre.
- Hvor viktig er det å ha respekt?
- Det er viktig. Men man behøver ikke å være den kuleste i klassen for å få respekt. En leder må ikke alltid stå i første rekke og være den som elsker å prate i forsamlinger. Heldigvis for det. Jeg er ingen festtaler.
- Hva gjør du for å få respekt?
- Jeg tror at respekt må opparbeides over tid. Du må gjøre deg fortjent til det ved å vise at du er til å stole på og at du gjør det du sier du skal gjøre. Dessuten må man våge å la andre være gode og ikke alltid være den som bestemmer. Medarbeider med høy kompetanse forventer å bli hørt. Det hender ofte at jeg må endre beslutningene etter å ha diskutert det med de andre i teamet. Jeg stiller krav, men jeg er ingen bastant type som ikke kan endre mening.
Nytt syn på å være leder
- Har synet på lederrollen endret seg etter at du selv ble leder?
- Ja, jeg trodde ikke at det var så krevende. Som leder skal du både gjøre din egen jobb samtidig som du skal være leder for andre. Jeg har mye større respekt for ledere nå enn jeg hadde før.
- Har du noen gang angret på at du tok lederjobben?
- Nei, svarer hun kontant. - Eller jo. Det har hendt at jeg har tenkt at dette orker jeg ikke. Det kunne vært deilig å bare presse meg selv og ikke tenke på at jeg skal løfte hele teamet fremover. Jeg gir mye av meg selv som leder, men på den andre siden er det også veldig morsomt. Så svaret er nei, jeg angrer ikke.