Siden stadig flere arbeidstakere føler seg stresset, er det likevel fristende å sette fingeren på eksterne omstendigheter. Ytre betingelser er ofte en grunnstein. Ett eksempel er at den teknologiske utviklingen skjer raskere. Vi må hele tiden oppdatere oss. Det kan selvfølgelig være positivt, men bare så lenge vi føler at vi mestrer utfordringene.
- Ikke alltid synlig
ngeborg Kiær, konsulent i Hjelp 24 Bedriftshelsetjeneste med mastergrad i psykologi, påpeker at kildene til stress ikke alltid er lett synlige:
– I dag stilles det stadig større krav til prosjektarbeid, opplyser Kiær. Oppdrag lyses ofte ut på tvers av team og avdelinger. Dermed ristes vi sammen i stadig nye grupper og må hele tiden forholde oss til nye personer. Det forventes at vi er fleksible og har evnen til å omstille oss både ofte og raskt.
– Med nye organiseringsmetoder kommer også nye og andre krav til ledelse. En slik arbeidsmåte kan kanskje være ny for mange arbeidsgivere. Dessuten finnes det mange eksempler på at moderne arbeidsoppgaver er blitt mer komplekse. Vi må forholde oss til flere ting på én gang. I tillegg opplever vi mer tidspress, fordi kravene til ytelse og effektivitet er større.
Når sjefen er diffus
Kiær understreker at selv om noe av stresset skyldes ytre påvirkninger, kan mye spores til interne forhold i virksomheten.
– Dårlig organisering av arbeidet er en stor kilde til stress. Det kan være manglende forståelse for mål og strategier, motstridende mål, uklar rollefordeling eller uklare arbeidsoppgaver. Dette gir dårlig flyt i arbeidsprosessen, noe som igjen går ut over trivselen og arbeidsmiljøet.
– Mangel på tilbakemeldinger, både fra ledere og medarbeidere, skaper videre en uklarhet i forventningene til hverandre. Dermed blir vi usikre i forhold til produksjonskrav, ansvar og samarbeid. Resultatene av mangelfull kommunikasjon er lett å se på norske arbeidsplasser: Stress, usikkerhet og sykefravær. Aller mest tydelig er det gjerne i virksomheter som er under omstilling.
Fleksibilitet fra toppen
Beslektet med dårlig organisering, er manglende tilrettelegging av arbeidet. Vi mennesker er ikke maskiner som kan jobbe på nøyaktig samme måte i alle faser av livet. Kanskje bør arbeidstakeren som har barn, få tilbud om en mer fleksibel arbeidstid. En gravid arbeidstaker vil kunne slippe å sykemelde seg dersom hun får kortere arbeidstid og kan slippe det mest belastende arbeidet.
Har du musearm, kan det hjelpe med trening og diverse hjelpemidler. Må du løfte mye i løpet av arbeidsdagen, vil du kunne dra nytte av maskiner. Har du en hørselssvekkelse, trenges det kanskje bare noen små grep for å gjøre deg fullt effektiv.
– Noen tiltak vil ganske sikkert bli både kostbare og omfattende, mens andre er forholdsvis enkle å gjennomføre. Mangelfull tilrettelegging vil lett kunne oppfattes som en ekstra stressfaktor av arbeidstakeren, sier Kiær.
Manglende mestring
Enkelte arbeidstakere synes å kunne takle høyt arbeidspress over tid. En viktig ingrediens for å lykkes, er egenkontroll og medbestemmelse. Forutsigbarhet i egen hverdag er noe som klart demper stress.
– Har du derimot lite kontroll over arbeidsoppgavene og arbeidsutførelsen, kan det fort oppstå en ubalanse mellom krav og kontroll. I dag fokuseres det mye på medbestemmelse og medvirkning i forhold til egne arbeidsoppgaver. Men vi ser ofte at dette ikke er så lett i praksis, sier hun.
– Noen ganger opptrer uforutsigbarheten i hele organisasjonen. Dette inntreffer spesielt i omstillingssituasjoner. Hvordan ser bedriften min ut om to år? Vil min kompetanse være interessant om to år? Hvordan skal jeg klare meg hvis jeg mister jobben? Når vi mangler den viktige trygghetsfølelsen i magen, tåler vi også mye mindre av det ytre presset.
Påvirker krigslysten
Høyt konfliktnivå kan både være en årsak til og en konsekvens av stress.
– Hvis vi allerede er stresset og havner i en konfliktsituasjon, kan konfliktnivået nå nye høyder. Konflikter kan gi seg utslag i både aggresjon og frustrasjon. Hvis ingen tar tak i situasjonen, kan den eskalere og gi en nesten uopprettelig forsuring av arbeidsmiljøet.
Kiær tilføyer at stress også kan oppstå på grunn av mobbing. Mobbing inntreffer mellom to eller flere arbeidstakere der den ene parten er underlegen i forhold til den andre.
– Mobbing oppleves som en ekstrem form for stress og kan føre til alvorlige helsemessige konsekvenser, advarer hun. Det oppfattes som enda verre hvis den ene parten er en overordnet.
Fysisk stress
Vi mennesker stresses imidlertid ikke bare av mellommenneskelige forhold. Det er verdt å merke seg at også fysiske forhold i arbeidsmiljøet kan bidra til stress.
– Et høyt støvnivå kan helt klart påvirke oss negativt. Det samme kan ukomfortabel belysning, dårlig inneklima eller uheldig utforming av arbeidslokalene. Derfor kan det være nyttig å se på om også selve arbeidsplassen bør endres, anbefaler Kiær.
Les mer på http://www.personalogledelse.no/
"
Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
