Avspent og fokusert på jobb

I en stor undersøkelse i London, fikk nesten seks tusen medarbeidere hos Shell, British Petroleum, Hewlett Packard, Unilever og Hong Kong Shanghai Bank Corporation opplæring i avspenning.

Oppfølging av deltakerne viste at opplæringen hadde redusert negativt stress på tre nivåer: fysisk, følelsesmessig og sosialt. De var kort og godt blitt mer avspent og samtidig mer fokusert. Og som en ekstra bonus: Samspillet med andre fungerte bedre.

Et kort felles opplæringsprogram og individuelle øvelser ga her gode og målbare resultater på arbeidsplassen. Hva kan vi lære av dette? Hvis vi setter av litt tid hver dag til å forebygge og bremse ned stress, er vi i god stand til å ta vare på vår egen helse. Klarer vi dette, er det mye som tyder på at det gir gode gevinster for så vel individer som kollegiet, og for hele organisasjonen.

Positiv og negativ stress

Stress er i sin enkleste form en nødvendig og grunnleggende mobilisering av krefter, noe vi trenger for å kunne fungere og agere i hverdagen. Denne energimobiliseringen innebærer aktivering av både kropp og hjerne.

Fordi det er så mye snakk om stress, kan det være nødvendig med en liten begrepsavklaring. Først: Det er forskjell på positiv og negativ stress. Positivt stress kjennetegnes gjerne av en opplevelse av mestring, en opplevelse av at arbeidet flyter lett av sted, at vi har kontroll og at vi har en retning.

Negativt stress kan mer karakteriseres som en fysisk og følelsesmessig respons på en situasjon hvor vi ikke opplever å mestre situasjonen. Ofte innebærer negativt stress en belastning på organismen, noe som tærer på overskuddet og som over tid gir redusert livs – og arbeidskvalitet.

Blir ofte ikke tatt på alvor

I mange tilfeller blir ikke stressutfordringer i arbeidslivet tatt på alvor før det har utviklet seg til et reelt helseproblem, eller får innvirkning på arbeidsmiljøet. I noen organisasjoner blir negativt stress på arbeidsplassen sett på som en privatsak.

De fleste organisasjoner av en viss størrelse er pålagt å ha et fokus på arbeidsmiljø, hvor stressforebyggende tiltak er en del av dette. Likevel er det mange plasser en sørgelig mangel på konkrete og nyttige verktøy og tiltak for å håndtere stressutfordringer både hos medarbeidere og ledere.

Avspenningsteknikker

Det finnes mange ulike avspenningsteknikker, en betegnelse som går igjen er meditasjon. Meditasjon kommer fra det latinske ”meditare” som betyr ” å gå innover mot midten”, og har vært navnet på en rekke teknikker der målet er å motvirke stress og indre uro.

Det vanligste er å bruke pust og konsentrert oppmerksomhet for å roe ned kroppen, og skape rom for å kjenne etter hva kroppen trenger akkurat der og da.

For mange betyr en arbeidsdag et jevnt løp hvor den kroppslige aktiveringen står på ”kjør” og hvor vi altfor lar kropp og sinn hente seg inn litt før vi fortsetter.I avspenningstrening er det vanlig å fokusere på pust og hjerterytmen for å motvirke stress. Den lærer oss å kontrollere kroppslig aktivering slik at vi tar vare på vår energi og arbeid – og livsglede. Nøkkelen til denne tilnærmingen ligger i forståelse av samarbeidet mellom hjerte og hjerne. Når vi lærer å kjenne etter og kontrollere hjerterytme har dette en positiv innvirkning på ulike deler av hjernen, og særlig den delen som styrer pust, blodtrykk, appetitt, søvn, seksuell drift og hormon – og immunsystem.

Toveissystem mellom hjerte og hjerne

Kommunikasjonen mellom hjertet og hjernen foregår gjennom et toveissystem som er kalt det autonome perifere nervesystem.

Denne delen av nervesystemet regulerer organers funksjoner, helt uavhengig av vår vilje eller bevissthet.

Grovt skissert kan vi si at dette systemet består av to hoveddeler: Det sympatiske og det parasympatiske nervesystem.

Det sympatiske nervesystemet frigjør stresshormoner som aktiverer og øker hjerterytmen. Det parasympatiske nervesystemet skaper tilstander av ro og hvile og reduserer hjerterytmen. Disse to systemene er aktive i all stressaktivering og fungerer som en gass og bremsepedal. Systemene fungerer vanligvis i harmoni og sørger for en jevn indre fysiologisk og mental balanse.

Tre trinn til avspenning

Hva var det medarbeiderne i London var med på? Hva var det de fikk trening i? Her følger en kort beskrivelse av en tretrinnsprosess. Når vi har fått trent på dette noen ganger, holder det ofte med at vi setter av noen minutter i løpet av dagen til å stoppe opp og sette på bremsen.

Denne teknikken bidrar til koherens i hjerterytmen og virker positivt inn på hjernen og særlig de delene som har med stressaktivering og immunsystem å gjøre. Til glede for både oss selv og de vi skal leve sammen med i jobb og hjemme.

Pust

Første etappe i mange avspenningsteknikker handler om å rette oppmerksomheten mot pusten. Man setter seg rett opp og ned, observerer pusten og trekker pusten dypt og langsomt et par ganger.

Dette stimulerer det parasympatiske nervesystemet og setter på den fysiologiske bremsen. Så lar man pusten gå helt av seg selv i noen minutter for å forsøke forsterke denne virkningen.

Visualiser

I neste fase flyttes oppmerksomheten bort fra åndedrettet og over til hjerteregionen.

Samtidig som vi lar pusten gå av seg selv, visualiserer vi at vi puster gjennom hjertet eller gjennom hjerteregionen. Vi prøver å se for oss at hver inn og utpust beveger seg gjennom denne viktige kroppsdelen.

Nyt

I siste fase jobber vi med å legge merke til avspenthet og eventuell varme som sprer seg i hjerteregionen.

Ofte er det i starten en subtil følelse av varme eller en følelse av en et avspent og utvidet bryst. Hvis vi tenker på et kjært minne, noen vi er glad i eller på et fredfullt sted vi kjenner til, får vi hjelp til å kjenne den gode avspentheten.