Når det blir lite ut av alt som skulle vært gjort

Mens Petter snakker i telefonen med en kunde, svarer han samtidig på en e-post, og tenker på at han kommer til å bli for sen til neste møte. Tankene hopper, og plutselig oppdager han at han ikke har fått med seg det kunden sa.

Kari og Christian sitter ved siden av hverandre, og samarbeider ofte på prosjekter. De snakker ofte sammen, men samtalene varer ikke lenge. De er begge konstant på farta, og telefonene ringer i ett sett. Christian har begynt å skrive e-poster i stedet, fordi da får han i hvert fall gjort seg ferdig.

De siste årene har vi blitt mer oppmerksomme på at mange barn og unge sliter med oppmerksomhetsproblemer. Noen får diagnosen ADHD, som man antar er en nevrologisk betinget lidelse.

Mange overarbeidede voksne kan utvikle en tilstand som minner noe om dette, men som ikke er nevrologisk betinget. Den amerikanske psykiateren Edward Hallowell beskriver en tilstand han kaller ADT (Attention Deficit Trait). Dette er en tilstand som forårsakes av langvarig overbelastning, og som kjennetegnes av distraherbarhet, indre uro og utålmodighet. Overbelastning

De frontale områdene i hjernen vår styrer mange av våre mest avanserte ferdigheter som beslutningsprosesser, organisering og prioritering av informasjon og ideer, planlegging og en rekke andre oppgaver.De dypereliggende områdene i hjernen styrer funksjoner som er knyttet til vår overlevelse som sult, søvn, pust, seksualdrift og følelsene våre. Når man har det bra sender de dypereliggende sentrene signaler preget av glede og begeistring, dette påvirker motivasjon og oppmerksomhet.

Hvis man derimot opplever seg overbelastet og utilstrekkelig så vekkes følelser av frykt og panikk. Da overtar de dypere områdene i hjernen, og vi går inn i en overlevelsestilstand. Våre kognitive kapasiteter begrenses, det blir vanskeligere å tenke i nyanser, og vi blir i mindre grad i stand til å forholde oss til ny informasjon. Evnen til å tenke klart kan bli redusert, beslutningene mer preget av impulsivitet, og man vil ofte forhaste seg for å få avsluttet det man holder på med. Man blir mindre fleksibel, humoristisk sans reduseres, mindre god til å takle nye og uventede situasjoner, og man kan lett miste oversikten. Viktige verdier kan glippe og kreativiteten blir innsnevret.

Denne typen tilstand blir utløst av vedvarende overbelastning.Skal man mestre belastningen bedre må man gjøre endringer i sitt eget miljø, samt ivareta sin egen fysiske og psykiske helse bedre. Hva kan man gjøre?

Forsterke positive følelser:

Det er først og fremst følelsene våre som påvirker hvorvidt vi klarer å utnytte de avanserte hjernefunksjonene våre effektivt.Vi fungerer best når vi er i miljøer med menneskelig kontakt preget av tillit og respekt. Å styrke relasjoner og redusere frykt er nyttig. Det å sørge for å ha jevnlige gode samtaler med mennesker vi liker er som olje i maskineriet.Ta godt vare på hjernen din:

Søvn, sunt kosthold og mosjon er viktig for å forebygge oppmerksomhetsproblemer. Søvnmangel reduserer oppmerksomhet og konsentrasjon. Kosthold er også viktig. Når man over tid er overarbeidet har vi en tendens til å spise mer karbohydrater. Det bidrar til større svininger i glukosenivået, mens hjernen trives best med et relativt stabilt glukosenivå.Fysisk aktivitet stimulerer kroppen til å produsere flere kjemiske stoffer som er nødvendig for effektive hjernefunksjoner. Det kan hjelpe å bare sørge for å reise seg opp fra kontorstolen noen ganger i løpet av dagene, og bevege seg rundt på arbeidsplassen. Organiser arbeidsdagen din:

De fleste av oss har mye å hente på å bli mer bevisste i forhold til egne arbeidsprosesser. Hvordan organiserer og gjennomfører jeg en vanlig arbeidsdag? Relativt enkle grep kan ha stor betydning dersom du er villig til å stoppe opp, bryte vanene og prøve noe nytt.Det finnes mange gode råd det er verdt å prøve. Alle er ikke nødvendigvis gode for deg, men tillat deg å eksperimentere litt, forsk litt på hva som er nyttig. Spør venner og kolleger om hva de gjør for å få grep om arbeidsdagen. Her har du noen forslag som er verdt å prøve for mange: X Dersom du skal gjøre oppgaver som krever konsentrasjon, så ta fri fra e-post og mobil en periode på dagen.

X Vent med å svare på e-post til du har fullført det du arbeider med.

X Ikke la papirer hope seg opp, forsøk å gjøre deg ferdig med dem.

X Press deg selv til å gjøre en ting om gangen!

X Finn ut når på dagen du jobber best, forsøk å verne om den tiden, gjør det viktigste arbeidet da.

X Skap deg korte pauser med jevne mellomrom, beveg deg gjerne. Gå en liten tur i lokalene, hent noe å drikke

X Sørg for å ha noen korte, hyggelig samtaler i løpet av dagen.

X Snakk gjerne med andre om å begrense mobilsamtaler, e-post og for sene arbeidsdager.

X Når du føler deg overveldet kan det være lurt å først ta en kort pause. Finn deretter noen enkle oppgaver du skulle ha gjort, gjør dem først. Bruk gjerne fem minutter med en kollega for å få innspill dersom du står fast.

X Be om hjelp, deleger hvis du kan.

X Prioriter, alt er ikke like viktig! Sorter gjerne i kategoriene; Må gjøres, kan gjøres, bør egentlig ikke gjøres av meg!

X Dersom du sliter med å prioritere – få hjelp av din nærmeste leder til å gjøre det.

X Start dagen med å definere hva du må gjøre denne dagen – vær nøktern, lag overkommelige mål og overrask heller deg selv med gode resultater

X Avslutt dagen med å notere hva du har fått gjort – legg lappen på arbeidspulten og start neste dag med hva du fikk gjort dagen før!