Positiv feedback
Vi er sosiale vesener og avhengige av feedback både privat og på jobb. Enten vi er barn eller voksne så trenger vi positive tilbakemeldinger for å utvikle oss. Vi blir aldri så proffe at vi ikke trenger å høre at: Jeg ser deg og du er OK.
Positiv feedback er ikke det samme som å gi komplimenter i ett sett selv om det også kan være hyggelig. Positiv feedback handler om å gi gode og kloke tilbakemeldinger som andre kan vokse på.
Det kan ha en nesten magisk kraft for vår personlige utvikling. Alle har vi noen hull her og der i selvfølelsen, og vi er ikke merkeligere skrudd sammen enn at gode tilbakemeldinger fra andre kan hjelpe oss å tette disse hullene. Det er ingen quick fix, men når vi føler at vi blir akseptert av andre, så bidrar det til at vi har lettere for å akseptere oss selv.
- For feige
- Vi er avhengig av støtte for å vokse som individer, og det å gi god feedback er en måte å gi slik støtte på, sier psykolog Guro Øiestad som har skrevet boken Feedback.
- Feedback er å formidle det du ser i andre. Gjennom positiv feedback gir du beskjed til den andre om at du ser og verdsetter han eller henne. Du formidler at det er trygt å være sammen med deg og at den andre kan være seg selv. Du bidrar til synliggjøring av andre samtidig som du gjør deg selv til en positiv aktør i samspillet.
- Er vi flinke til å gi positiv feedback?
- Nei, vi er nok litt for feige. Ofte tenker vi fine ting om en annen person, uten at vi sier det.
- Hvorfor det?
- Fordi det krever litt mot å gi positive tilbakemeldinger. Vi er redd for at det skal oppleves som smisking, eller at vi skal bli misforstått eller avvist. Men når vi gir feedback så viser vi at vi er tydelige personer som føler og mener noe, og som tør å gi uttrykk for det.
Bruk hodet
- Hvordan gir man positiv feedback?
- Det finnes ingen fasit på hva som er konstruktiv og god feedback. Det som er viktig er å gi hverandre opplevelser av å bli sett og bekreftet. Mitt råd er at du bruker din egen klokskap. Prøv å se det hos den andre hva som trenger å bli sett. Hva det er som kan få dem til å vokse. Og så kan du forsøke å gi uttrykk for det på en god måte.
- Har du opplevd at noen har reagert negativt på å få positiv feedback?
- Ja, det er mange som strever med å ta mot positiv feedback. Jeg kan merke på meg selv også at jeg noen ganger blir sjenert når jeg får positive tilbakemeldinger.
Men jeg blir veldig glad også og koser meg med det etterpå. Noen synes skriftlig feedback er lettere å ta imot. Det kan være en hyggelig og nyttig øvelse i teamet; å la alle skrive et lite positivt feedback-brev til hver og en av de andre. En øvelse som innebærer å både gi og ta imot.
Let etter det positive
Det er alltid mulig å finne noe du liker hos folk. Selv en usympatisk kollega, i din øyne, har positive sider i andres øyne. Men når vi ikke liker noen så har vi en tendens til å se etter ting som bekrefter det negative inntrykket. Guro Øiestad mener at dette er noe vi både kan og bør gjøre noe med.
- Bytt kikkert, sier hun.
- Hvis du er bevisst på at du skal finne noe positivt hos den andre personen, så kan du bli gledelig overrasket. Noen ganger er det mulig å snu negative sirkler gjennom bevisst og klok bruk av positiv feedback.
- Men hvordan gir man positiv feedback når forholdet i utgangspunktet er dårlig?
- Da kan man med fordel være litt nøktern, slik at man ikke mistenkeliggjøres med hensyn til motivene. Grip tak i noe som er stort nok til å være en positiv tilbakemelding, men lite nok til at det virker troverdig, det dårlige utgangspunktet tatt i betraktning. Jeg tror at positiv feedback er et viktig verktøy for at latente konflikter ikke skal vokse seg store. Det kan være første steg for å komme frem til en løsning, sier hun.
Feedback fra sjefen
Ledere som klarer å skape en kultur hvor folk er flinke til å gi og ta imot feedback har en kjempefordel. En god atmosfære der medarbeiderne føler seg trygge og verdsatte kan både øke produktiviteten og forhindre mobbing. Positiv feedback styrker selvtilliten, og det øker motivasjonen for å ta nye utfordringer.
I et trygt miljø er man mindre redd for å feile.
En leder som ikke gir tilbakemeldinger undergraver sin egen posisjon. Resultatet av manglende tilbakemelding er at medarbeiderne føler at de ikke blir sett, og mangel på tilbakemeldinger kan lett oppleves som negative tilbakemeldinger.
"Han sier vel ingenting fordi han ikke har noe positivt å si om den jobben jeg gjør". Eller meningsløshet: "Det jeg gjør er det ingen som legger merke til. Jobben jeg gjør betyr ingenting.".
- Har det stor betydning hvem det er som gir positiv feedback?
- Ja, fordi noen mennesker er mer signifikante for oss enn andre. Det har blant annet med status å gjøre og hvem vi gjerne vil bli sett av. Derfor kan det bety mye å bli sett av sjefen eller av en respektert kollega som har høy status i våre øyne. Men husk at også ledere trenger å få positiv feedback!
Virkningen av feedback er også situasjonsavhengig. Når vi våger noe ekstra bør vi alltid få positiv feedback uansett hvordan vi presterer, mener Guro Øiestad.
- Det kan være en kollega som holder et faglig innlegg for første gang eller en som tør å ta opp noe vanskelig på et personalmøte. Når man tør å strekke seg fortjener man positive tilbakemeldinger, og man trenger det. I slike situasjoner blir taushet oppfattet som kritikk.
Hvis ingen gir tilbakemelding føler man at man har dummet seg ut. Noen har riktignok selvtillit til å tenke positivt om egne prestasjoner uansett, men de fleste av oss har behov for bekreftelse fra andre.
Kvinner og menn
- Er det forskjell på kvinner og menn med hensyn til hvordan vi liker å gi og få feedback?
- Ja, til en viss grad. Mange menn trives kanskje med en knappere stil - "bra jobba!" - mens kvinner vil ha nyanser og utbroderinger? Noen menn er redde for føleri rundt feedback. Feedback er miljø og kulturavhengig med hensyn til hva man skal gi feedback på og hvordan. Men både menn og kvinner trenger tilbakemeldinger, selvsagt. Og alle trenger spesifiserte tilbakemeldinger fra tid til annen.
Behovet for korreksjon
Selv om Guro Øiestad prater varmt om betydningen av positiv feedback, så tror hun ikke at det er løsningen på ethvert problem. Nå er hun i gang med å skrive en bok om det hun kaller varm kritikk.
- Noen ganger trenger vi korreksjoner for å komme videre, akkurat som vi trenger positiv feedback. Hvis man er flink til å gi positiv feedback og er trygge på hverandre, så kan korreksjoner også oppfattes som gode tilbakemeldinger.