- Jeg må først og fremst ha det ordentlig bra inni meg

Og de tre avgjørende faktorene i håndball-profilens liv er kreativitet, aktivitet og stillhet.

Hun leverer på alle faktorene fra scenen på Bwell-konferansen. Hennes kreativitet har vi sett utallige ganger på håndballbanen, og den lever i beste velgående i hennes hverdag. Aktiviteten blir ikke borte selv om man slutter å spille topphåndball – og stillheten? Ja, den har hun jobbet med å få på plass.

Det har tatt år. Vi kan ta den til slutt. Først litt om de to andre.

Alltid en synkende kurve

- Dette med kreativitet har samme utviklingskurve som aktivitet. Den faller dramatisk etter hvert som vi blir eldre, forteller Anja.

Kort og godt har vi igjen to prosent kreativitet som 40-åringer. To prosent. Det er ikke mye å bygge videre på i et arbeidsliv som krever omstilling og endring i alle faser og i enda større takt enn noen gang før.

Det stiller enda større krav til at vi både holder oss i aktivitet og sørger for nok hvile for å balansere aktiviteten.

- Ofte får vi høre at vi må holde fokus, fordi vi skal levere. Kravene er der, men det er få eller ingen som forteller oss om hvordan vi skal få det til. Det å holde fokus kan man ikke bare be om. Det hjelper ikke at man vet at man skal holde fokus på de rette tingene når man ikke klarer det.

- Forskning viser at vi er i en tenkeverden (gjerne vår egen) 47 prosent av tiden, men hvordan klarer vi å sørge for at disse tankene gjør at vi er til stede her vi er akkurat nå? For min egen del må jeg først og fremst ha det ordentlig bra inni meg, sier Anja.

Fokuset kan trenes

Det som virkelig åpnet øynene til den etter hvert så meritterte håndballprofilen, var en opplevelse under VM i Kina i 2009. Hun var virkelig klar. Godt trent. Ønsket å vise seg frem, motivert for å bidra til nye fantastiske resultater for kjære Norge.

- Alt så veldig lovende ut fram til avkast. Derfra og ut kampen var jeg der, men var det likevel ikke. Fokuset mitt bare tok seg en tur. Kroppen min var til stede. Men hjernen min begynte å tenke på alle feilene jeg hadde gjort før – og fokuset ble værende der sammen med alle feilene. Det hjalp ikke å bli tatt til side. Jeg fikk et glassmanet-aktig blikk. Da bare nikker du til alle gode råd, men lytter egentlig ikke.

Det ble ikke et mesterskap som Anja husker fordi det sportslige bidraget var det aller beste, men hun reiste hjem med en lærdom og erfaring om seg selv.

- Jeg trengte å trene opp fokuset mitt, og jeg måtte gjøre det på min måte. Tidligere hadde jeg opplevd at noen hadde forsøkt å gi meg kjeft eller rope tilbake fokuset mitt. Det funket dårlig, da ble jeg bare redd.

Eie og bruke fokus

Hun droppet landslaget i tre år for å studere fokus, og hvordan utnytte kunnskapen om fokus til sin egen fordel.

- Det var ganske tørt, så jeg måtte finne metoder å bruke det på i min daglige praksis. Det handler mye om å ta ut avstand til feil fokus. Eie fokuset, plassere det og vurdere det. Kanskje legge det helt bort, for så å ta det frem igjen ved en senere anledning.

Anja Hammerseng-Edin mener det er hennes tilstand som gjør det mulig å ha kontroll på fokus. Det er hvor hun er med seg selv som vil avgjøre om hun klarer å beholde kontrollen.

- Stillhet er en undervurdert tilstand i dette bildet. Det å lukke øynene, ta bort en sans for å kunne fokusere på det som betyr noe. Hvis vi skal finne det vi leter etter, og svarene på det vi lurer på, så må vi roe ned hjernebølgeaktiviteten. Da først kan vi skape en følelse av å ha regi og å være komplett i eget liv. Rett og slett være den personen jeg vil være.