Har de ansatte krav på betalt spisepause?
UKENS JURIDISKE DILEMMA: En IT-bedrift har en del ansatte som må avbryte lunsjpausen og nå lurer lederen på om de ansatte har krav på betalt pause. Les svaret fra advokat og partner Jens Kristian Johansen i Grette.
Hei!
Jeg driver et lite IT-selskap, og har et spørsmål om betalte pauser. De ansatte har i det siste gitt uttrykk for at de ønsker betalt i lunsjen. De begrunner dette med at de noen ganger blir kalt tilbake til arbeidet hvis det oppstår et problem som må løses raskt. Vi har eget lunsjrom, og det hender at de ikke får ha pausen sin i fred. Har de ansatte krav på betalt spisepause?
Arbeidstidsordningene i virksomheten skal være slik at de i tilstrekkelig grad ivaretar arbeidstakernes behov for hvile og pause. Det generelle utgangspunktet er at en arbeidstaker har krav på minst én pause dersom den daglige arbeidstiden overstiger fem og en halv time, jfr. arbeidsmiljøloven § 10-9.
Om den ansatte jobber minst åtte timer på en dag, skal pausene til sammen være på minst en halv time. Pausene bør organiseres slik at arbeidsøkten før og etter pause er omtrent like lange.
Hvorvidt pausen skal regnes som arbeidstid og dermed utløse lønnskrav, avhenger vilkårene i § 10-9 (1) tredje setning. Dersom "arbeidstaker ikke fritt kan forlate arbeidsplassen under pausen" eller dersom "det ikke finnes tilfredsstillende pauserom" skal pausen regnes som del av arbeidstiden. Det innebærer at en 7,5-timers arbeidsdag, må regnes som en 8-timersdag dersom et av disse vilkårene er oppfylt.
Ikke fritt for å forlate arbeidsplassen under pausen
Hvorvidt de ansatte har krav på lønnet pause, samt pausens plassering og varighet, bør reguleres i arbeidsavtalen. Hvorvidt arbeidstakeren fritt kan forlate arbeidsplassen i pausen, kan også fremgå av arbeidsavtalen.
Spørsmålet om hvorvidt arbeidstakeren fritt kan forlate arbeidsplassen i pausen må sees i sammenheng med definisjonen på arbeidstid i aml. § 10-1 (1). Definisjonen av arbeidstid er "den tid arbeidstakeren står til disposisjon for arbeidsgiveren". Motsetningsvis er arbeidsfri "den tid arbeidstaker ikke står til disposisjon for arbeidsgiver", jfr. § 10-1 (2). Liknende spørsmål har vært tatt opp i EU-domstolen, som oppfatter arbeidstid og hviletid som gjensidig utelukkende.
Høyesterett har også vurdert definisjon på arbeidstid og tilføyd at arbeidstid er den tiden arbeidstaker står til disposisjon for å utføre arbeidsoppgaver for arbeidsgiver, jfr. Rt. 2001 s. 418 (Kårstø).
Ut fra du beskriver, oppfatter jeg det slik at du noenlunde jevnlig tilkaller arbeidstakerne i pausen. Dette tilsier at de ansatte står til din disposisjon for å utføre arbeidsoppgaver også i pausen.
Slik jeg oppfatter det står ikke dine ansatte fritt til å forlate arbeidsplassen og f.eks. ta pausen utenfor virksomhetens lokaler, da dette vil vanskeliggjøre evt. tilkalling under pausen. Dersom de ansatte har en beredskapsplikt i pausen vil dette regnes som arbeidstid med krav på betaling.
Hva hvis det ikke finnes tilfredsstillende pauserom?
Videre skal pausen regnes som arbeidstid dersom arbeidstakerne ikke har tilgang til et tilfredsstillende pauserom. Vilkåret henger sammen med at pausen reelt skal innebære avkobling, hvile og spising. Dette vil vanskeliggjøres i uegnede lokaler.
De nærmere kravene til pauserom er imidlertid regulert i en egen forskrift, se forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften). Spiserommet skal iht. forskriften § 3-5 være stort nok til at det er tilfredsstillende plass til at det største antallet ansatte kan spise der. Videre skal pauserommet være hensiktsmessig innredet og hvis nødvendig skal de ansatte kunne tilberede måltider der.
Konsekvenser
Hvis det er slik at arbeidstiden over tid og feilaktig er beregnet uten å ta pausen i betraktning, kan det utløse krav om overtidsbetaling.
Det vil imidlertid avhenge av hvorvidt arbeidstiden etter arbeidsavtalen er kortere en lovens grense for ukentlig alminnelig arbeidstid på 40 timer. Dersom arbeidstiden ellers er 37,5 time per uke, vil arbeidstiden inkludert pause utgjøre 40 timer. Denne differansen regnes i utgangspunktet som merarbeid som ikke berettiger overtidstillegg.
Svarene er levert av advokatfirmaet Grette, arbeidslivsavdeling. Grette er et fullfaglig forretningsjuridisk advokatfirma som blant annet har spesialisert seg i arbeidsrettslige spørsmål. For mer informasjon: https://www.grette.no/
Ledernetts juridiske ekspert:
Jens Kristian Johansen er advokat og partner i Advokatfirmaet Grette. Han har over 20 års erfaring som advokat med arbeidsrett, pensjon og prosedyre som sine spesialfelt. Til daglig jobber Johansen som advokat og leder av Arbeidslivsavdelingen i Grette.
Har du leder eller HR-ansvar? Hold deg faglig oppdatert med Personal og Ledelse
- Last ned enkeltsider eller utgaver av bladet