Nedbemanning og null lønnsvekst

Mercer-undersøkelsen Total Remuneration Survey, som med data fra 254 norske virksomheter er den største lønnsstudien i Norge, spår enda et tungt år for norsk arbeidsliv. Ifølge undersøkelsen kan arbeidstakere forvente en nominell lønnsøkning på 2,5 prosent. 6 prosent av selskapene svarte at de ikke kommer til å gjøre noen endringer i lønninger i 2021.

Justert for forventet inflasjon på 2,5 prosent, betyr det en flat reallønnsinntekt for de fleste.

Arbeidstakere kan heller ikke forvente større jobbsikkerhet i år. 18 prosent av selskapene i undersøkelsen sier de planlegger å nedbemanne dette året, mens bare 15 prosent planlegger å ansette flere.

– Næringslivet forventer ikke at 2021 blir noe særlig bedre enn 2020 har vært. For mange selskaper kan det å fryse lønninger eller ansettelser være et nødvendig tiltak på kort sikt. Samtidig risikerer man å gjøre seg selv en bjørnetjeneste ved bare å tenke på kostnadsreduksjoner og ikke på hvordan bevare, utvikle og tiltrekke seg kompetanse på lengre sikt. Når økonomien begynner å gå bedre så kommer mange til å flytte på seg, sier Annabell Mathiesen, administrerende direktør for Mercer Norge.

I tillegg til å måle forventninger for det nye året, har Mercer analysert lønns- og vederlagsdata fra selskapene. Selskapet har identifisert tre viktige tendenser for året som gikk:

Større bonuser i 2020

Bonuser fortsatte å bli en viktigere del av selskapers lønnsstrategi i også i 2020. 90 prosent av selskapene i undersøkelsen betalte en eller annen form for variabel bonus til grupper av arbeidstakere, mens 46 prosent betalte salgsbonuser. Bonusandelen økte fra 2,3 til 4,0 prosent, mens andelen andre ytelser økte fra 6,0 til 7,4 prosent.

Bonusordninger er mest utbredt blant ledende stillinger. Ledere mottok i gjennomsnitt bonuser tilsvarende 30 prosent av grunnlønnen. For manuelle yrker var gjennomsnittsbonusen på 5 prosent.

– Vi forventer at anvendelse av variabel- og prestasjonsavhengig lønn vil fortsette i 2021. Utfordringen med slike bonusordninger er å definere parametere som motiverer medarbeiderne til økt innsats, som fremmer bedriftens mål på kort og lang sikt, og som også oppfattes som rettferdige, sier Jimmy Johansen, sjef for forretningsområdet Karriere i Mercer.

Kjønnsgapet ble mindre

Mercer’s undersøkelse fant et stort lønnsgap mellom menn og kvinner. En gjennomsnittlig kvinnelig ansatt i undersøkelsen tjente 685.000 kroner i 2020, mens en gjennomsnittlig mannlig ansatt tjente 782.000, eller 14 prosent, mer.

Kjønnsgapet var imidlertid mindre enn tidligere år. Det ble også mindre innen hver av de fire kategoriene ledere, mellomledere, profesjonelle og paraprofesjonelle. For paraprofesjonelle ble lønnsgapet for første gang negativt: kvinner tjente i snitt 0,2 prosent mer enn sine mannlige kolleger. Dette kan ha sammenheng med stor utbredelse av tarifflønn i denne sektoren.

Oslo-borgere tjente mest

Gjennomsnittslønnen i Oslo var i Mercer’s undersøkelse 710.000 kroner, det høyeste i landet. For de andre regionene i studien – Stavanger, Bergen og resten av landet – var gjennomsnittslønnen henholdsvis 649.000, 635.000 og 655.000.

De geografiske forskjellene ble større høyere opp i selskapene. Toppledere i Oslo tjente desidert mest, med en gjennomsnittslønn på 1.633.000, tett fulgt av toppledere i Stavanger som i snitt tjente 1.587.000. Det var nesten 300.000 mer enn topplederne i Bergen som i snitt tjente 1.346.000, og toppledere andre steder i landet med en snittlønn på 1.325.000.

(Mercer/NTB Kommunikasjon)