Én innbygger - én journal: Omfattende kritikk av helsemyndighetene

– Én innbygger - én journal er viktig for fremtidens helsetjenester til innbyggerne, men igjen ser vi en offentlig IT-satsing som er for stor og komplisert, og feiler før den egentlig er i gang. De ansvarlige myndighetene har ikke styring og kontroll. Slike satsinger tar lang tid, men her mangler nødvendig fremdrift og resultater. Dette er sterkt kritikkverdig, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Riksrevisjonens hovedkonklusjoner er:

• Utredningen av Én innbygger – én journal har pågått i 8 år, men har likevel betydelige svakheter.
• Direktoratet for e-helse har brutt reglene for anskaffelser av konsulenttjenester.
• Flere viktige tiltak og prosjekter, for eksempel oversikten over pasienters legemidler, er forsinket.
• Flere aktører satser på egne journalløsninger. Det gjør det utfordrende å koordinere IT-utviklingen.
• Departementet har ikke fulgt opp utredningen godt nok. De ønsket å hoppe over viktig kvalitetssikring og gjorde om på beslutninger. Det har forsinket arbeidet.
• Felles finansiering av nasjonale e-helsetiltak er krevende. Flere aktører ønsker mer innflytelse på fremtidige løsninger hvis de skal bidra med mer penger.

Les hele undersøkelsen her.

8 år og 150 millioner kroner på utredning – utreder fortsatt

E-helse er et svært komplekst fagområde, som det er krevende å utrede. Riksrevisjonens undersøkelse avdekker betydelige svakheter ved utredningen av Én innbygger - én journal. De viktigste er:

• Utredningen har ikke holdt tritt med den teknologiske utviklingen. Det har forsinket arbeidet og ført til nye runder med utredning.
• Viktige fagmiljøer er ikke godt nok involvert, og utredningen bygger på et smalt forskningsgrunnlag.
• Konseptet som er valgt for journalløsningen Akson har høy risiko. Direktoratet har avvist innspill fra helsesektoren om å dele opp prosjektet for å redusere risikoen.
• Direktoratet burde kartlagt konsekvensene for helsenæringen og leverandører av journalløsninger på en bedre måte.

Utredningen har nå pågått i 8 år. Den har kostet minst 150 millioner kroner, og inneholder over 5000 sider med dokumentasjon. Likevel pågår det fortsatt utredning av veien videre.

– Offentlige utredninger tar tid og er omfattende. Det ligger i sakens natur, men dette er mer enn vi må forvente. Etter 8 år og 150 millioner kroner skulle helsemyndighetene vært nærmere målet, understreker Foss.

Forskning viser at mange IT-prosjekter er for store, ambisiøse og komplekse. Det øker risikoen for å mislykkes. I motsetning til for eksempel byggeprosjekter, har IT-prosjekter behov for tidlig testing og fortløpende justeringer. Det betyr at de må organiseres og drives på en annen måte. Den totale samfunnsøkonomiske kostnaden for Én innbygger - én journal er anslått til 22 milliarder kroner. Halvparten skal brukes på omstilling, resten på drift og investeringer. Beregninger viser at journalløsningen Akson først i år 2037 vil være samfunnsøkonomisk lønnsom.

– Ingen vet hvor mange fastleger og kommuner som faktisk kommer til ta i bruk Akson. Både Legeforeningen og flere kommuner har vært skeptiske. Hvis færre enn helsemyndighetene tror tar løsningen i bruk, vil gevinstene av prosjektet bli vesentlig lavere enn beregnet. Riksrevisjonen mener derfor at det er en risiko for at Norge kan ende opp med et ulønnsomt prosjekt. Det er skremmende, påpeker Foss.

Har brutt reglene for anskaffelse av konsulenttjenester

Store IT-prosjekter krever ofte anskaffelser av konsulenttjenester, og regelverket stiller tydelige krav til staten. De skal blant annet sikre konkurranse, likebehandling og etterprøvbarhet ved kjøp av varer og tjenester. Det er viktig for at innbyggerne skal ha tillit til at offentlige midler brukes på en fornuftig og effektiv måte.

I perioden 2016 til 2020 brukte Direktoratet for e-helse totalt 1,2 milliarder kroner på konsulenttjenester. Riksrevisjonen har undersøkt 14 anskaffelser med en samlet verdi på 390 millioner kroner, og har funnet omfattende og gjennomgående feil. Direktoratet bryter regelverket i 11 av de 14 anskaffelsene. De bryter

• konkurranse- og likebehandlingsprinsippet i 7 av de 14 anskaffelsene
• prinsippet om etterprøvbarhet i 4 av anskaffelsene

Direktoratet for e-helse bruker ofte konsulenter i ledende roller og til å utføre samfunnsoppdraget sitt.

– Problemet er ikke at Direktoratet for e-helse bruker konsulenter. Det er det i mange tilfeller fornuftig at staten gjør. Problemet er at direktoratet ikke følger anskaffelsesregelverket og ikke overfører kompetanse til egne ansatte. Det gjør direktoratet sårbart og fører til at de blir avhengige av enkeltkonsulenter og -leverandører, sier Foss.

Direktoratet har heller ikke god nok kontroll på kostnadene ved konsulentbruken. Det er uheldig fordi timebruk som kommer ut av kontroll, kan få konsekvenser for totalkostnaden.

Alvorlig kritikk: Dårlig oversikt over legemiddelbruk truer pasientsikkerheten

Feil bruk av legemidler er en av de hyppigste årsakene til pasientskader. Det er anslått at slike skader oppstår ved 2 prosent av alle sykehusinnleggelser. I 2016 og 2017 døde 27 pasienter på sykehus på grunn av dette, og 177 ble alvorlig skadet.

Opprettelsen av en felles elektronisk legemiddelliste skal redusere problemet. Direktoratet for e-helse har ansvar for dette. Listen skulle egentlig innføres i 2018, men er forsinket. Undersøkelsen viser at dette blant annet skyldes svakheter i styring og organisering.

– Dette handler om grunnleggende pasientsikkerhet og er et alvorlig eksempel på at manglende offentlig styring får konsekvenser for innbyggernes liv og helse. Her må departementet ta tak og snarest sørge for at en bedre legemiddeloversikt kommer på plass, avslutter Foss.

(Riksrevisjonen/NTB Kommunikasjon)