Fysisk undervisning dekker studentenes behov best

– Vi er fremdeles ikke på nivå med før Covid-19-utbruddet. Men oppløftende er det at studentene i snitt rapporterer at de opplever at relevansen i studiene er blitt tydeligere og at læringsutbyttet og motivasjonen deres er noe bedre nå enn for snart ett år siden, da undervisningen brått ble digital for de fleste, sier instituttleder Inger Marie Dalehefte ved UiAs Institutt for pedagogikk.

Undersøkelsen ved Universitetet i Agder ble gjennomført i desember, og er en oppfølging av en tilsvarende undersøkelse som ble gjort i mai. Fokus i begge undersøkelsene har vært å få studentenes syn på støtte, læringsmuligheter og rammebetingelser for undervisningen nå, sett sammen med mulighetene før Covid-19.

Krever en annen tilnærming

– Digital undervisning krever en annen tilnærming til både innholdsformidlingen og ivaretagelsen av studentene hos underviserne. Studentene får også en annen rolle og andre muligheter. Selv om de aller fleste fikk oppleve fysisk undervisning i høstsemesteret, er det godt å vite at vi klarer å gi studentene et godt digitalt alternativ når fysisk undervisning ikke er mulig, sier Dalehefte.

Problematisk er imidlertid de manglende mulighetene til å bygge og ivareta faglige og sosiale relasjoner med andre studenter som mye digital undervisning fører med seg.

– Dette er en utfordring, vi skal ikke legge skjul på det. Desto viktigere er det derfor at studentene er aktivt til stede når den digitale undervisningen legger opp til det. Da er man sammen med sine medstudenter, om enn digitalt, sier Dalehefte.

Fysisk undervisning er mest ønskelig

Hovedfunnene i undersøkelsen, der rundt 1000 studenter har svart, kan oppsummeres slik:

• Studentene foretrekker fysisk undervisning fremfor hybrid, asynkron og synkron undervisning.
• Studentene opplevde undervisningsforholdene i høst i snitt noe bedre enn i vår, og hadde også mer fysisk undervisning.
• Problematisk er fremdeles de manglende mulighetene for å knytte faglige og sosiale kontakter blant studentene ved digital undervisning.

Ikke nok bare med opptak

I diskusjonen om man skal gå for asynkron eller synkron undervisning, så tyder undersøkelsen ved Universitetet i Agder på at selv om Mange studenter foretrekker asynkron undervisning. De opplever den relevant og av høy kvalitet, men studentene savner likevel muligheten til å stille spørsmål, diskutere fag og å «melde seg på» i undervisningen slik de kjenner dette fra fysisk undervisning.

Dette gjenspeiler seg også i studentenes svar i undersøkelsen. De som stort sett bare har hatt asynkrone forelesninger, rapporterer i snitt å oppleve dårligere læringsforhold og mindre læringsutbytte enn andre studenter.

– At asynkron undervisning består av noe som en kan se og høre på gjentatte ganger, er en fordel. Men det er viktig at den suppleres med noe mer, ellers risikerer studentene å bli sittende igjen alene med spørsmål de ikke får svar på når opptaket er ferdig. Asynkrone forelesninger gir i seg selv ikke muligheter for studentene til å være en del av et læringsfellesskap, til å stille spørsmål til temaet eller til å få tilbakemeldinger på egne læringsaktiviteter, sier Dalehefte.

For undervisere i en digital tid er det viktig å tenke på å variere undervisningen og å spille på forskjellige digitale muligheter for best mulig å støtte og følge opp studentenes læring.

Se også: 10 tips for god digital undervisning

– Bør delta med videobildet på

Som et bidrag i diskusjonen om «sorte skjermer», som en studie ved Høgskolen i Innlandet har satt søkelyset på, der de som stiller opp uten videobilde, med skjermbildet av seg selv i sort, har størst nedgang i læringsutbyttet, viser UiA-studien at studentene rapporterer om at egeninnsatsen til studentene ikke er på høyde med tiden før koronapandemien startet.

– Det er viktig at også studentene tar ansvar for å bidra til egen læringssituasjon ved å delta aktivt i undervisningen når den går. Studentene kan ta en aktiv rolle og være med på å gjøre undervisningen spennende og relevant. Det gjør det også lettere for undervisere å forstå hva som rører seg blant studentene og hva de trenger for å komme videre i læringsprosessen. Denne kommunikasjonen fungerer best hvis kameraet er på, mener Inger Marie Dalehefte.

Se også: Støttar studentane i ein krevjande situasjon

Kort om asynkron, synkron og hybrid nettundervisning

Det skilles ofte mellom undervisningsformene asynkron og synkron undervisning på nett. Brukes disse i kombinasjon med fysisk undervisning snakker vi om hybrid undervisning.

• Asynkron undervisning er undervisning som ligger tilgjengelig for studentene på nett, og som ikke skjer direkte. Det kan for eksempel være dokumenter, oppgaver, videofilmer, og annet som læreren gjør tilgjengelig på internett. Dette gir høy fleksibilitet ved at studenten langt på vei kan bestemme selv når de vil se og høre materialet som læreren har forberedt og lagt ut på for eksempel undervisningsplattformen Canvas.
• Synkron undervisning betyr at undervisningen skjer i sanntid, altså direkte. Ved hjelp av webkonferansesystemer som for eksempel Zoom, kan undervisningen foregå direkte med både lyd og bilde. Dette gir mulighet til dialog og samarbeid mellom studenter og lærere, selv om man fysisk sitter langt fra hverandre. I synkron nettundervisning må studentene være pålogget til faste tider, akkurat som å møte i et klasserom.
• Hybrid undervisning forstås her som en blanding av fysisk og digital undervisning der studentene på et emne f.eks. møter til samme digitale forelesning, men i etterkant møtes fysisk i mindre grupper for å delta i diskusjoner med hverandre og underviseren.

(Universitetet i Agder/NTB Kommunikasjon)