Er det dette selvledelse handler om?
Parallelt med større grad av fleksibilitet og frihet, stiger krav til selvstendighet og disiplin. Evnen til å lese seg selv blir prekært når rammene slipper taket.
FORFATTEREN
Vi er heldige. Teknologien tillater tilgjengelighetens tid, og pandemi har banet vei for nye måter å jobbe på, en ny dimensjon av fleksibel tilnærming.
Arbeidsliv 2.0 «ryster posen» og gir takknemlig nye øyne på hva som blir god tilpasning i en ny virkelighet, til velsignelse og til besvær. For med friheten følger fraværet – trygghet, forutsigbarhet, tilhørighet og rytme må vike for det frie, åpne og løse. Det kan sammenlignes med tradisjoner som gir livet en forutsigbar rytme, på godt og vondt, men som i sitt fravær åpner for et landskap som for noen er befriende og for andre utrygt.
For en periode har arbeidshverdagen måttet gi slipp på tradisjoner og etableringen av nye har stanget i møte med kontinuerlige endringer og uutholdelig uforutsigbarhet.
For andre en forløsende frihet, hvor hverdagen har kunnet gå opp med en ny grad av takknemlig ro. I forlengelsen av denne nye virkeligheten, fødes nye prioriteringer, ord og konsepter. Psykologisk trygghet og selvledelse blant disse, hvor sistnevnte ofte fremstille seg tolkes som et ensomt prosjekt forbundet med ego og en odeur av strenghet.
Selve definisjonen
Hva er selvledelse egentlig, fortjener konseptet mer varme – og gir det mening å etablere betegnelsen «samledelse»?
Selvledelse kan defineres som evnen til å ha kontroll over eget liv og bevisst påvirke egne tanker og følelser. Det betyr at du retter alle ressurser, motivasjon og indre energi mot det du vil oppnå.
Dette utvikler kompetanse, et verktøy som lar deg føle deg bra med deg selv uansett omstendigheter. Umiddelbart forlokkende, med en duft av frihet, styrke og en form for udødelighet.
Begrepet
Begrepet selvledelse ble angivelig først brukt på slutten av 1980-tallet og har siden fått ben å gå på også takket være koblingen til emosjonell intelligens - selv om selvledelse er nyttig i forretningsliv og når vi har med menneskelige ressurser å gjøre spesielt, og direkte relatert til feltet psykisk helse generelt.
Å lede kan sies å være kaptein for egen skjebne, personlig vekst og velvære.
Konseptet
Selvledelse som konsept kan spoles tilbake i tid til da det ble identifisert at god ledelse krever å kjenne seg selv først, har kontroll over eget liv, mestrer følelsesmessig styring og evner å rette egen oppførsel mot ønskede mål. Forsømmelsen av nevnte områder er synonymt med svekkede evner til ledelse av grupper. Sokrates påpekte at ingen kan være en god lærer uten å kjenne seg selv først. Dermed kan ingen påvirke andre hvis de ikke er i stand til å veilede sitt eget indre.
I dag eksisterer stadig mer forskning på denne typen selvstyre og bokhyllene bugner av litteratur om samme. Studier utført av University of Arizona analyserte for eksempel hvordan det varierer mellom kulturer.
Hvor ble det av fellesskapet?
Men, hva handler det om, og kan vi snakke selvledelse uten å nevne fellesskapet?
Fremveksten av begrepet gir uttrykk for skyggesidene ved en individualistisk kultur, vakkert belyst av Rolv Mohn. Man er sin egen lykkes smed – får du ikke til å lede deg selv, er det deg det er noe galt med. Risiko blir at for lite ansvar pålegges virksomhetene selv og dere systemet for oppfølging, læring, og utvikling. Enda en årsak til viktigheten av å reflektere rundt og nyansere begrepet – for å sikre at ansvar fordeles og begrepet forståes på hensiktsmessig måte for alle parter.
Selvledelse kan defineres ulikt, men viktigere er å se begrepet i kontekst, skape refleksjon rundt – og knytte konseptet i større grad til å inkludere andre mennesker, fellesskap og tilhørighet.
Grunnleggende faktorer og litt til
Intet menneske er en øde øy, vi trenger hverandre. Vi er grunnleggende «wired to connect», med tilhørighet som livbøye, prisgitt flokken.
Selvledelse inkluderer helt sikkert noen grunnleggende faktorer – eksempelvis emosjonell intelligens, selvkunnskap, intensjon, selvbevissthet, selveffektivitet og disiplin. Å lede seg selv godt innebærer å kunne regulere eget følelsesliv for å kunne trykke behov adekvat tilpasset kontekst.
Videre kreves en form for innsikt i eget univers, egne begrensninger og sårbarheter, styrker og kvaliteter. Selvkunnskap kan også tenkes å utvides til å inkludere å utforske eget potensial, seg selv – men også andre. I møte med andre kan vi identifisere egne mønstre, hvilket gjør samspill til en sentral arena for læring om selvledelse.
Mer enn seg selv
Fra et organisatorisk perspektiv er evnen til selvstyre blant teammedlemmer avgjørende for effektiv funksjon, for kunne gjennomføre og ferdigstille leveranser. Selvledelse kan i denne sammenhengen også knyttes til å skulle stimulere til innovasjon på tvers av organisasjonen, hvor innsikt i og evne til ansvarlighet, beslutningsdyktighet og alt det innebærer, blir avgjørende for å nå mål både på team– og organisasjonsnivå. En del av overnevnte innebærer forståelsen for når det er nødvendig å søke bistand og innspill for prosjektets beste.
Selvledelse må også inkluderes individets bevissthet om mening, hva som er viktig for en selv og hvilket avtrykk man ønsker å sette. Dette for å definere et «hvorfor» foran det man gjør – og ønsker å drive frem. Mening gir retning og energi og derav viktigheten med å ha opplevelse av en viss grad av intensjon. Da mening i stor grad skapes i samspill og relasjon til andre, ses igjen et eksempel på at selvledelse og dets dimensjoner ikke kan stå alene og med individet kun.
Selvbevissthet gir rom til innsikt om måten man forholder seg til omgivelsene, til følelser og derfor til adferd. Med bevissthet følger muligheten til å se, lese, forstå og regulere. Bevisstheten virker direkte på effektivitet, evnen til å handle og virke konstruktivt i møte med situasjoner, herunder håndtere utfordringer, hvilket gir opplevelse av mestring, trygghet og stimulerer motivasjon.
Alltid i forhold til
Konseptet selvledelse innebærer også disiplin – evnen til å skape positive vaner og rutiner og styre tiden effektivt for å nå mål. Planmessighet og kreativitet virker også positivt inn på evnen til å løse hverdagens og krumspring både i jobb og privat – samt evnen til å prioritere og dermed navigere med stødig og målrettet hånd.
Alt i alt viser selvledelse til et komplekst og sammensatte dynamisk landskap, en dans mellom ulike kvaliteter og ferdigheter, tid og ressurser. Men, det kan ikke stå alene og isolert, det må stå i forhold til andre og hverandre. Helse og velvære fortjener også en plass i beskrivelsen av dette mangefasetterte sammensatte da en velutviklet følelse av selv, hva du vil og kan, gir næring til harmoni og balanse – i deg selv og med andre.
Derfor, kan vi tillegge kontekst, snakke om selvledelse sammen, nyansere og fordele ansvar for å tillegge begrepet et positiv fortegn og sikre at konseptet stimulerer på en god måte både for individ, organisasjon og samfunn?
