Et overveldende flertall ansatte i både offentlig (80 prosent) og privat (86 prosent) sektor mener at deres egen organisasjon er ganske eller svært produktiv.
På spørsmål om hvem som er best til å drive et utvalg viktige samfunnsfunksjoner, svarer likevel alle - også ansatte i offentlig sektor - at private er mer eller mye mer produktive.
29 prosent mer produktive
— Dersom vi legger til grunn svarene fra de som har svart på undersøkelsen, har vi beregnet at private sykehus er hele 29 prosent mer produktive enn offentlige, sier Harald Djupvik, avdelingsdirektør i TNS Gallup.
De som har svart på undersøkelsen mener også at barnehager, aldershjem, undervisningsinstitusjoner og kundeservice drives bedre av private enn offentlige aktører.
— Den gjennomsnittlige produktivitetsgevinsten i disse funksjonene vil ifølge folks oppfatning være på over 20 prosent, sier Djupvik.
— Og enda høyere hvis vi kun tar utgangspunkt i svarene til de som allerede jobber i privat sektor. De mener de kan øke produktiviteten med over 30 prosent hvis de overtar disse funksjonene.
Tar «folk flest» feil?
— Det mest interessante er at også ansatte i offentlig sektor mener at private kan drive disse funksjonene mer effektivt, sier daglig leder Even Bolstad i HR Norge.
Beregnet produktivitetsgevinst basert kun på svar fra offentlig ansatte vil være 14 % for disse funksjonene slått sammen.
Spørsmålet er om «folk flest» har bedre svar på hvor produktive vi er i dette landet enn ekspertene. Produktivitetskommisjonen er et slikt ekspertforum. Det viser seg at det er sterkt sammenfall mellom hva det norske folk opplever er det uutnyttede potensialet, og hva dette utvalget har beregnet.
— Det vil være dumt å punktere diskusjonen med ensidig å argumentere med at «folket har feil», kommenterer Even Bolstad. — Oppfatning av hva som er sant er interessant ikke minst fordi det skaper grunnlag for beslutninger. For politikere er det naturlig å se disse funnene som gode argumenter for økt konkurranseutsetting. Det vil gi mer verdi for pengene – og man har folket i ryggen, sier han, og tilføyer:
— For den som ønsker å styrke offentlig egenproduksjon fordi man mener det objektivt sett er mest kosteffektivt, bør målingen være et særlig kraftig varsko. Man har rett og slett ikke nådd gjennom med argumentene sine. Heller ikke blant sine egne.
Selvoppfyllende profetier
Folks virkelighetsoppfatning kan også være viktig i andre sammenhenger.
— I forlengelsen av slike funn er det også grunn til å advare mot den effekten det har på offentlig sektor sin evne til å fremstå som en attraktiv arbeidsplass utad, og for den som allerede jobber der, sier Bolstad.
— Dyktige mennesker søker arbeidsplasser som gir mening, de ønsker å være stolte av det de bidrar med. Offentlig sektor scorer høyt på «samfunnsoppdrag», men dyktige mennesker ønsker også å være en del av effektive virksomheter med høy anseelse. Hvis ikke man ikke tror man kan få det, velger man bort arbeidsgivere. Slik kan et dårlig omdømme fort bli en selvoppfyllende profeti.
Han viser til at Produktivitetskommisjonen (red.anm. En offentlig kommisjon oppnevnt av Regjeringen for å fremme forslag som kan styrke produktivitet og vekstevne i norsk økonomi) har laget et viktig premissgrunnlag. Og at den beste måten å bygge omdømme på er å angripe utfordringene den trekker opp på en konstruktiv måte, og levere forbedringer som blir lagt merke til.
Lederfokus og fagforeningsinnflytelse
De viktigste årsakene til at offentlig sektor har lavere produktivitet enn privat sektor er ifølge et flertall i privat sektor at ledelsen i offentlig sektor har for lite fokus på dette temaet.
Ansatte i staten er enige i dette, mens ansatte i kommuner og fylkeskommuner mener at den viktigste årsaken er lønnsnivået. At offentlig ansatte «I større grad er styrt av fagforeninger» anses også som en viktig årsak. Den rangeres som den tredje mest viktige blant de som mener private er mer produktive enn det offentlige.
(saken fortsetter under tabellen)
Rangering | Jobber i privat sektor | Jobber i offentlig sektor |
1 | Mindre fokus på produktivitet fra ledelsen | Lønnsnivået |
2 | Lønnsnivået | De generelle arbeidstidsbetingelsene |
3 | I større grad styrt av fagforeninger | Mindre fokus på produktivitet fra ledelsen |
4 | Kulturaspekter | Jobber i større grad med mennesker |
5 | De generelle arbeidstidsbetingelsene | I større grad styrt av fagforeninger |
6 | Mindre bruk av incentiver | Har større fokus på kvalitet |
7 | Kompetansenivået | Kompetansenivået |
8 | Andre grunner | Mindre bruk av incentiver |
9 | Jobber i større grad med mennesker | Kulturaspekter |
10 | Har større fokus på kvalitet | Andre grunner |
Tabellen rangerer de 10 momentene respondentene ble bedt om å ta stilling til som mulig årsak til forskjellig produktivitet i privat og offentlig sektor. Spørsmålet ble bare stilt til de som mener privat sektor er mer produktiv. | ||
Svak ledelse = svak produktivitet?
ALx tallfester fire indekser knyttet til ledelse, gjennomføringsevne, engasjement og endringsevne. Data om opplevd produktivitet i ulike sektorer gir en mulighet for å se hvilken effekt disse indeksene har på produktiviteten.
Det viser seg at jo lavere score disse indeksene får, desto lavere vurderer ansatte egen organisasjons effektivitet.
Den klareste sammenhengen ser man innen ledelse, hvor sammenhengen mellom dårlig ledelse og lav produktivitet er uttalt i alle sektorer, med et lite unntak for statsansatte.
— Statsansatte som anser sin virksomhet som svært lite produktive gir likevel sin leder en ganske høy score, kommenterer Djupvik.
Jevnt over gir ansatte i lavproduktive virksomheter sin leder ca. 40 av 100 poeng, mens de som anser seg som svært produktive gir ledelsen over 75 poeng.
Usynlig produktivitet
Jevnt over anser både privat og offentlig sektor seg selv som produktive. Men ansatte i offentlig sektor opplever ikke at deres produktivitet er synlig for omverdenen. Uansett hvor produktiv en ansatt i offentlig sektor opplever egen virksomhet, ligger andelen som opplever at dette oppfattes av verden der ute konstant.
Motsatt er det for private, hvor det er en klar sammenheng mellom opplevd egen produktivitet og opplevelsen av at dette sett av utenforstående.
(Kilde: HR Norge)
Har du leder eller HR-ansvar? Hold deg faglig oppdatert med Personal og Ledelse
- Last ned enkeltsider eller utgaver av bladet
- Meld deg på vårt gratis nyhetsbrev
TNS Gallup og HR Norge har for tredje gang målt Arbeidslivindeksene (ALx), en halvårlig måling av hvordan arbeidstakere opplever arbeidshverdagen. Denne gangen har partene bedt om arbeidstakernes opplevelse av offentlig sektors produktivitet.
Om undersøkelsen
Arbeidslivindeksen (ALx) gjennomføres to ganger i året som et samarbeid mellom HR Norge og TNS Gallup. Hensikten er over tid å følge utviklingen av viktige trivsels- og produktivitetsfaktorer som ledelseskvalitet, engasjement, gjennomføringsevne og endringsevne. Hver måling tar dessuten et dypdykk i et utvalgt tema. I denne tredje runden av undersøkelsen (januar 2016) er temaet hvordan norske arbeidstakere ser på produktivitet i offentlig sektor. I tillegg er det blitt spurt om arbeidstakere er villige til gå ned i lønn hvis det kreves. 1055 arbeidstakere har svart.
Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
