Syk på avtalt avspaseringsdag

Hei!

Vi har fleksitid i virksomheten vår, og mange innarbeider en time her og en time der for så å kunne planlegge en avspaseringsdag av og til. Avtale om avspaseringsdager gjøres enkelt med nærmeste leder. En i min avdeling skulle avspasere forrige fredag for å reise på helgetur med venner. Da han kom på jobb på mandagen fortalte han at han dessverre ikke kunne reise på turen likevel fordi han hadde blitt syk.

Så kom spørsmålet opp – kan jeg få ta ut avspaseringsdagen en annen gang og registrere egenmelding på fredag? Hva blir rett?

Jeg skjønner godt at det er surt når en har planlagt avspasering for å gjøre noe kjekt og så blir en syk. Arbeidstaker har opparbeidet seg rett til en fridag, og får ikke glede seg over fridagen sin på grunn av sykdom. Men det er ikke slik at en har rett på «erstatning» for alle sykedager. Folketrygdloven regulerer retten til sykepenger, men da er vilkåret at han på grunn av sykdom har tapt arbeidsinntekt. Siden han ikke skulle på jobb så har han ikke hatt sykefravær og heller ikke rett på sykepenger.

Ordningen med avspasering følger ikke av loven, og det er derfor anledning til å avtale hvilke rammer som skal gjelde, og hvordan ordningen skal praktiseres. Hvis en arbeidstaker blir syk en dag hvor det allerede er avtalt avspasering har han ikke krav på å få denne dagen til gode med mindre det er avtalt.

Både type virksomhet, arbeidsrytme, kultur og personalpolitikk spiller inn på hvordan ulike virksomheter håndterer dette.

I mange virksomheter er det slik at det å jobbe skift eller turnus er den vanlige arbeidsrytmen for en stor del av arbeidstakerne. For mange av disse følger det deres vanlige arbeidsplan at de jobber lengre dager eller mange dager i strekk for så å ha dager med avspasering. Sykdom i avspaseringsperioder vil ikke registreres som sykefravær, og de vil heller ikke få avspaseringsdager til gode. Det er naturlig at dette gjelder alle ansatte i virksomheten også i forhold til avtaler om enkelte avspaseringsdager.

For andre virksomheter er det annerledes, og de ønsker å ha en annen praksis. De kan for eksempel ha valgt å si at de legger samme prinsipp som etter ferieloven til grunn – altså at hvis en blir syk på avtalt avspaseringsdag så kan en få denne dagen igjen hvis en dokumenterer sykdommen med sykmelding fra lege.

Det vanligste er nok imidlertid at ingenting er sagt eksplisitt men tas opp med nærmeste leder, og det er da spørsmål og ulik praktisering dukker opp.

Vår erfaring er at de fleste tar utgangspunkt i prinsippet at de ikke har krav på å få dagen på ny, men så kommer det likevel an på hva som blir svaret til den enkelte. For selv om arbeidsgiver juridisk sett ikke er forpliktet til å gi arbeidstaker en ny avspaseringsdag, så kan arbeidsgiver velge å gi han det. Kan hende er det spesielle omstendigheter som gjør at arbeidsgiver ønsker å gi dagen på ny, typisk at arbeidstaker har stått på og strukket seg, og da ønsker arbeidsgiver å være raus tilbake. Andre ganger handler det rett og slett bare om at leder ønsker å være grei.

Hvis en velger å ha en ordning der en vurderer hver sak individuelt så må en i alle fall ha noen tydelige kriterier å gå ut fra slik at de ansatte skjønner hva som legges til grunn. I tillegg må ordningen være åpen og kjent for alle slik at det ikke framstår som «trynegoder» som bare gjelder for noen.

Mine råd:

Involver lederne i virksomheten og reis spørsmålet hva som er ønskelig og mulig for dere i forhold til sykdom og avspasering? Det er viktig å få fram ulike syn og tanker på hvordan dette praktiseres. Sett på bakgrunn av dette opp noen felles prinsipper.

Hvilke rammer og hvilken ordning vil være rimelig for dere ha?

Sørg for at ordningen gjøres kjent for alle ansatte.

Hvis dere velger å åpne opp for at enkelte case skal kunne behandles som unntak, så sett opp konkrete og saklige kriterier for dette.

Lykke til!