Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
Her er veikartet for det grønne industriløftet
Regjeringens veikart for grønt industriløft viser hvordan Norge skal lykkes med nye, grønne industrietableringer og styrke eksisterende industri. Veikartet ble lagt fram av statsminister Jonas Gahr Støre og næringsminister Jan Christian Vestre i Stavanger torsdag.
Dette tiåret skal Norge mer enn halvere sine klimagassutslipp. Industrien er en viktig drivkraft for å ta Norge inn i lavutslippssamfunnet.
– Vi skal gjennom den største omstillingen norsk økonomi har sett i nyere tid. Regjeringen vil få fart på norsk næringslivs muligheter i det grønne skiftet. Veikartet peker ut kursen for tidenes grønne industriløft. Sammen skal vi skape flere lønnsomme jobber, få opp investeringene på fastlandet, øke eksporten og bidra til utslippskutt, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).
– Vi legger nå fram 100 tiltak for å styrke grønn industri i hele landet. Målet er å få fortgang på store grønne industriprosjekter i både eksisterende og nye næringer, slik at vi sikrer verdiskaping og velferd for framtida. Dette er å skape og dele i praksis, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).
Satser på syv industrier
I veikartet peker regjeringen på syv innsatsområder med store vekstmuligheter: havvind, hydrogen, batterier, maritim industri, CO2-håndtering, skog-, tre- og bioøkonomi, og prosessindustri. Regjeringen vil legge til rette for en raskere utvikling av prosjekter innenfor disse områdene, blant annet gjennom sterkere kapitalvirkemidler.
– Privat kapital skal lede an, og regjeringen vil bidra med statlig risikoavlastning til grønne industriprosjekter. Behovet for slik statlig risikoavlastning er anslått til om lag 60 milliarder kroner fram til 2025. Næringslivet kan være trygg på at vi stiller opp og at vi skal ruste de ulike støtteordningene for å møte behovet for statlige lån, garantier og egenkapital. Forutsetningen er selvfølgelig at det er gode prosjekter og private investeringsvilje, sier Vestre.
Gode rammebetingelser for framtidens grønne industri
Rammebetingelsene for næringsvirksomhet er avgjørende for å lykkes med det grønne industriløftet. Hvor effektivt norsk industri vil klare å omstille seg til en utslippsfri framtid, avhenger i stor grad av tilgang til fornybar kraft, næringsarealer, infrastruktur, råvarer, kapital, teknologi og kompetanse.
– Vi trenger mange flere hoder og hender til det grønne industriløftet. Derfor skal vi inkludere flere i arbeidslivet, bygge ut raskere og relevante utdanningsløp der folk bor, og gjennomføre en bred kompetansereform i næringslivet som skal sikre industrien fagfolk, sier Støre.
Nye industrietableringer må ha tilgang til egnede næringsarealer og effektiv infrastruktur.
– I veikartet foreslår vi mange tiltak som skal sikre gode rammebetingelser. Vi vil for eksempel lage en strategi for klargjøring av grønne industriområder med internasjonale konkurransefortrinn. Hensikten er å ha arealer tilgjengelige som raskt kan bygges ut og kobles til kraftnett og annen nødvendig infrastruktur. Et premiss for nye grønne industrietableringer er at det tas hensyn til naturmangfold og matjord, sier Vestre.
Tilgang til ren og rimelig kraft vil være av stor betydning for investeringsbeslutninger i industrien fremover.
– Det blir ikke noe grønt industrieventyr uten fornybar energi. Derfor vil vi øke kraftproduksjonen, redusere konsesjonsbehandlingstiden og forsterke kapasiteten i strømnettet. Det må skje raskt, sier Vestre.
Samarbeid for et grønt industriløft
– Vi vil gå i dialog med næringslivet og hovedorganisasjonene om klimapartnerskap, for å finne ut hvordan vi kan rigge oss for å realisere potensialet for raske utslippskutt. Klimapartnerskap skal bidra til felles forståelse for hva som må til for å nå klimamålene og forankre nødvendige utslippskutt i næringen, sier Vestre.
Næringsministeren har ledet koordineringsarbeidet på tvers av ni departementer.
– Kartet må stemme med terrenget, derfor har det vært viktig for oss å ha løpende dialog med næringslivets organisasjoner, partene i arbeidslivet, bedrifter, klima- og miljøorganisasjoner og andre kompetansemiljøer. Vi må fortsette det tette samarbeidet mellom næringsliv og myndigheter og vi må ha gode partnerskap med andre land og EU for å sikre markedsadgang for våre norske, grønne bedrifter. Et strategisk industripartnerskap med EU vil for eksempel være med på å sikre tilgangen til råvarer for Norge og EU, sier Vestre.
(Regjeringen.no/NTB Kommunikasjon)