EU stiller krav til Facebook og Google

– DSA setter en standard for reguleringen av alle online plattformer, inkludert globale innholdsplattformer som Facebook og Google. På samme måte som personvernforordningen GDPR har styrket personvernet online, vil DSA bidra til å sikre ytringsfriheten online, sier Velsand.

Nå venter trepartsforhandlinger mellom parlamentet, ministerrådet og EU-kommisjonen. DSA, på norsk rettsakten for digitale tjenester, er forventet å vedtas i løpet av året, og har som mål å styrke brukeres sikkerhet online og sikre ytringsfriheten.

Les mer om avgjørelsen på EU-parlamentets nettsider

DSA åpner opp for innsyn i algoritmer

Reguleringen inkluderer formidling av varer, tjenester og innhold på nett, der brukere selv publiserer innleggene, og omfatter sosiale nettverk som Facebook, YouTube, Snapchat, TikTok, Instagram og tilsvarende plattformer. Det åpnes samtidig for innsyn i algoritmer, hvor EU kan gripe inn dersom algoritmene for eksempel løfter frem hatefulle ytringer og desinformasjon.

– Innsamling av personopplysninger til målrettet markedsføring kan føre til at brukerne er mer tilbakeholdne med å delta i den offentlige debatten og søke etter informasjon på nett. Dette kan gå ut over ytringsfriheten, og er derfor viktig å motvirke, sier Velsand.

Parlamentet vedtok også et forbud mot å målrette markedsføring mot barn.

DSA skal i tillegg gjøre det enklere å fjerne innlegg som er ulovlige etter nasjonal lovgivning.

– Spredning av ulovlig innhold og hatefulle ytringer kan få dramatiske konsekvenser for enkeltpersoner, hvor minoriteter, barn og kvinnelige meningsytrere er særlig utsatt. Det kan også ha negative effekter for samfunnet og demokratiet ved at en del av dem som utsettes for hets på nett, ikke lenger ønsker å delta i debatten. Det har vært et behov for klarere regler og raskere fjerning av ulovlige innlegg på uredigerte plattformer, og det er bra at DSA adresserer dette, sier Velsand.

Det skal bli enklere å varsle om ulovlig innhold

DSA pålegger plattformer å ha et system for behandling av varsler fra brukere. Varsler fra sertifiserte flaggere skal prioriteres. I tillegg skal nasjonale myndigheter kunne pålegge plattformene å fjerne innlegg som er ulovlig etter nasjonal lovgivning.

For Medietilsynet har det vært viktig å sikre at reguleringen balanseres mot ytringsfriheten, og at myndigheter kun skal kunne fjerne ulovlige ytringer, ikke skadelige ytringer.

– Det er bra at dette ligger inne i forordningen, slik den ble vedtatt av EU-parlamentet. Det er samtidig viktig med gode kontrollmekanismer for hva slags innlegg som fjernes og hvordan plattformene følger opp varsler om ulovlige innlegg fra brukere, flaggere og myndigheter, sier Velsand.

Medietilsynet støtter også at en nasjonal mekanisme skal ha et overoppsyn med hvordan behovet for sikkerhet balanseres mot ytringsfriheten.

Medietilsynet mener redaksjonelt innhold må vernes

Medietilsynet har arbeidet for at plattformene ikke skal ha mulighet til å fjerne redaksjonelle innlegg. Parlamentet stemte for at vernet av pressefriheten skal skrives inn i plattformenes brukervilkår, mens et forslag som ville forhindret plattformene å fjerne lovlig redaksjonelt innhold, ikke fikk flertall.

– Redaktørstyrte medier spiller en sentral rolle i demokratiet, og er en buffer mot spredningen av falske nyheter i sosiale medier. Derfor mener vi at globale plattformer ikke bør kunne overstyre redaksjonelle beslutninger. Dette vil Medietilsynet fortsette å arbeide for i den videre prosessen frem mot et endelig vedtak av DSA, sier Velsand.

(Medietilsynet/NTB Kommunikasjon)