Nordmenn har pådratt seg færre inkassokrav under Covid-19-utbruddet. Nedgangen er i stor grad drevet av en utstrakt bruk av betalings- og avdragsutsettelser og kreditorer som lar være å sende inkassokrav.
Antallet inkassokrav pådratt av privatpersoner i Norge falt fem prosent mellom 1. april og 1. september, sammenlignet med samme periode i fjor, ifølge tallene fra Lindorff. Samtidig gikk størrelsen på inkassokravene ned med 14 prosent.
– Vi ser at en del kreditorer, særlig i offentlig sektor, har vært tilbakeholdne med å sende inkassosaker til privatpersoner under koronautbruddet. I tillegg har det vært en utstrakt bruk av betalings- og avdragsutsettelser. Dette har ført til at lån og regninger som under normale omstendigheter ville ha gått til inkasso, ikke har gjort det ennå, sier Morten Trasti, gjeldsøkonom i Lindorff, Norges største inkassoselskap.
Antallet inkassokrav på boliglån falt mest, med 37 prosent. Krav knyttet til billeasing, billån og kredittkort gikk også ned, med henholdsvis 16 prosent, 13 prosent og 12 prosent. Krav fra offentlig sektor sto for det nest største fallet, og var ned 25 prosent fra samme periode i fjor.
Trasti forventer at den nedadgående trenden vil snu når avdrags- og betalingsutsettelsene fases ut og kreditorene går tilbake til mer normale inkassoprosesser.
– Da vil regningene man har utsatt å betale, måtte gjøres opp. Det som er bekymringsfullt er at flere trolig vil få betalingsvansker. Mange har mistet jobbene sine og fått lavere inntekter under koronautbruddet. Budsjettene vil ikke gå opp for alle, frykter Trasti.
Arbeidsledigheten i Norge har doblet seg og er høyere enn under finanskrisen etter at regjeringen 12. mars innførte tiltak for å bekjempe spredningen av koronaviruset.
Også for bedrifter er tallene påvirket av tilbakeholdne kreditorer. Etter en oppgang i april og mai, var det i sommer en nedgang i antallet og størrelsen på inkassosaker pådratt av bedrifter. Dette gjelder særlig for krav på varer og tjenester der det kan gis avdrags- og betalingsutsettelser, som billeasing og billån. Inkassokravene på disse falt med henholdsvis 17 prosent og 12 prosent fra 1. april til 1. september, sammenlignet med samme periode året før, viser Lindorffs tall.
Samtidig gikk antallet konkurser ned med 40 prosent. Det skyldes til dels at kreditorer var tilbakeholdne med å begjære konkurs, i tillegg til at mange bedrifter dro nytte av økonomiske tiltakspakker fra staten.
– Vi har vært i en ekstraordinær situasjon hvor hele samfunnet brått stoppet opp i mars. Mange kreditorer har valgt å gå forsiktig frem både med å kreve inn gjeld og begjære konkurs fordi situasjonen har vært så uoversiktlig og vanskelig, sier Trasti.
Unntaket er små og mellomstore bedrifter. Disse sendte 15 prosent flere inkassokrav mellom april og september, sammenlignet med samme periode i fjor, viser Lindorffs tall.
– Små og mellomstore bedrifter har generelt mindre kredittreserver å tære på enn store selskaper. De er avhengige av å få relativt raskt betalt for varene og tjenestene de har solgt – ellers vil de få problemer med å dekke sine utgifter, sier Trasti.
Gjeldsøkonomen forventer en økning i konkurser etterhvert som samfunnet gradvis gjenåpnes og statens tiltakspakker fases ut.
– Omsetningen har falt hos mange bedrifter. Den tøffe tiden fremover forverres av at den generelle kompensasjonsordningen opphørte 1. september, sier han.
Selv om Trasti forventer en økning i inkassokrav og konkurser, kan det ta tid før det skjer.
Etter finanskrisen tok det rundt ett år før Lindorff så at økningen i inkassosaker nådde en topp. Det er fordi det i gjennomsnitt tar rundt 45 dager før en forfalt regning går til inkasso. Mange husholdninger har i tillegg oppsparte midler og kredittlinjer å tære på.
– Forskjellen mellom dagens situasjon og finanskrisen er at bankene nå gir avdrags- og betalingsutsettelser. Det betyr at det vil ta enda lengre tid nå før en regning går til inkasso, og at vi nok er et godt stykke ut i 2021 før vi ser en topp i inkassosaker. Dette forutsetter imidlertid at myndighetene har kontroll over smittespredningen, slik at samfunnet fortsetter å bli gradvis gjenåpnet, sier Trasti.
(Lindorff/myNEWSdesk)
Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
