Hvert år konkurrerer norske forskere om støtte til sine prosjekter fra Forskningsrådet. De 260 forskerne som får penger nå, er plukket ut i tøff konkurranse med over to tusen andre som søkte om penger i februar. Til sammen får forskerne 2,7 milliarder kroner.
— Dette er penger som kommer hele samfunnet til gode. Utviklingen av vaksiner mot koronaviruset har virkelig vist oss hvor viktig det er å prioritere forskning. Kunnskap og forskning er helt avgjørende for å løse de store samfunnsutfordringene, sier Asheim.
Forskerne som får innvilget sine søknader er tilknyttet universiteter, høyskoler og institutter over hele landet og forsker innenfor alle fagområder og temaer.
— Ved å satse på de beste prosjektene i hele bredden av norsk forskning, bygger vi kompetanse og kapasitet til å håndtere både kjente og ukjente utfordringer. Vi vet ikke hvilke problemer vi vil stå overfor i fremtiden, men vi vet at kunnskap og solide forskningsmiljøer er avgjørende for hvordan vi møter nær sagt alle utfordringer vi har i dag, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.
Se lister over innvilgede søknader i ulike deler av landet:
Forskerne får nå mulighet til å legge en konsentrert innsats i prosjektene sine de kommende tre til seks årene. Med pengene kan de blant annet rekruttere stipendiater som bidrar i prosjektet, eller leie kostbar infrastruktur som laboratorier og store datamaskiner som er nødvendig for å gjennomføre forskningen.
— Konkurranse om forskningsmidler gjør at vi kan satse målrettet på den beste forskningen, og på forskere i alle stadier av karrieren. Nesten tusen internasjonale eksperter har vært i sving for å vurdere søknadene. Konkurransen er veldig tøff, og det er dessverre mange svært gode søknader som ikke får finansiering. Kvaliteten på forskningen har vært avgjørende for å slippe gjennom nåløyet, sier Sundli Tveit.
Arbeidsforskningsinstituttet (Oslomet) vil forske på muligheter og utfordringer knyttet til hjemmekontor, etter at en stor del av arbeidsstyrken har vært tvunget til å jobbe hjemmefra i lengre tid på grunn av Covid-19-pandemien. Hva skjer når grensene mellom jobb og fritid løses opp? Hvordan påvirker det helse, produktivitet og balansen mellom jobb og fritid? Hva innebærer det for ledere å forholde seg til ansatte på hjemmekontor? Hvordan påvirker hjemmekontoret dialogen mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i virksomhetene?
Nord universitet vil avle frem mikroalger med høyere vekstrater, oljeinnhold og toleranse for nye klimaforhold. Produkter basert på slike mikroalger vil kunne erstatte mindre miljøvennlige materialer i en lang rekke produkter, blant annet fiskefor og ulike plastprodukter.
Forskere ved Universitetet i Oslo vil finne ut hvordan søvn av ulik varighet påvirker hjernen. Etter å ha gjennomgått forskningslitteraturen finner de ingen holdepunkter for at lite søvn gir dårlig hjernehelse. De vil derfor undersøke sammenhengen mellom søvnlengde og hjernehelse hos et stort antall personer, blant annet for å finne ut om det er noen "trygge" intervaller der søvnlengde ikke påvirker hjernehelsen.
(Forskningsrådet/NTB Kommunikasjon)
Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
