Hei!
En av våre ansatte har fått lang pendlingsvei til jobb etter han ble nødt til å flytte på grunn av en vanskelig samværssak mellom hans samboer og hennes eks-mann. Vedkommende har gitt beskjed om at han oppfatter pendlingen som slitsom og belastende. Han har derfor bedt om hjemmekontor to dager i uka. Jeg opplever selv at han er mye sliten på jobb, men jeg synes det virker svært vanskelig å akseptere forespørselen om hjemmekontor. Har jeg plikt til å tilby ham hjemmekontor i hans situasjon?
Jeg forstår deg slik at du lurer på om du kan nekte arbeidstakeren hjemmekontor.
Retten til hjemmekontor for arbeidstaker
En arbeidstaker skal i utgangspunktet ha sitt arbeidssted på den oppgitte arbeidsplassen. Arbeidsstedet skal fremgå av arbeidsavtalen. Dersom f.eks. kontorlokalene er oppgitt som arbeidsplass, har man i utgangspunktet ikke rett til hjemmekontor etter arbeidsavtalen.
For å få tilrettelagt hjemmekontor, må dette derfor avtales med arbeidsgiver. Arbeidsmiljøloven gir ingen uttrykkelig rett til hjemmekontor.
Hjemmekontor er regulert i en egen forskrift (Forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem). Det fremgår av forskriftens § 2 at det skal inngås skriftlig avtale om hjemmearbeid. Avtalen skal regulere omfanget av hjemmearbeidet, arbeidstiden, tilgjengelighet for arbeidsgiver og avtalens varighet. I tillegg stilles det krav til arbeidsmiljøet i hjemmet. Dette innebærer at der arbeidstaker har fremsatt et ønske om hjemmekontor må dette avtales skriftlig, og avtalen må tilfredsstille innholdskravene i forskriften. Verken arbeidsgiver eller arbeidstaker kan i utgangspunktet ensidig få innvilget et krav om hjemmekontor, uten at det foreligger en skriftlig avtale.
Det er selvfølgelig mulig å gå i forhandlinger med arbeidstakeren om hjemmekontor. Det kan tenkes at arbeidstakeren har gode argumenter for at hjemmekontor er nødvendig og fornuftig. Kanskje kan partene finne frem til en akseptabel mellomløsning. Dersom dette likevel ikke er aktuelt, har du i utgangspunktet ingen plikt til å tilby ham hjemmekontor.
Det kan likevel tenkes at arbeidsmiljøloven i helt spesielle tilfeller tilsier at arbeidsgiver bør gå med på hjemmekontor.
Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt overfor arbeidstaker
Arbeidsmiljøloven § 4-6 første ledd oppstiller et krav om at arbeidsgiver så langt det er mulig, skal tilrettelegge for arbeidstaker der arbeidstakeren har fått redusert arbeidsevne.
Denne tilretteleggingsplikten er begrunnet i hensynet til at arbeidstaker skal kunne beholde sitt arbeid, til tross for nedsatt arbeidsevne. Tilretteleggingsplikten gjelder i utgangspunktet både ved kortvarig og langvarig nedsatt funksjonsevne. Grunnen til den reduserte arbeidsevnen behøver ikke være jobben i seg selv. Den reduserte arbeidsevnen kan skyldes fysiske, psykiske eller sosiale forhold. Det må imidlertid ha skjedd en endring i helsetilstanden.
Tilretteleggingsplikten bør sees i lys aml. § 4-1 som pålegger arbeidsgiver å sørge for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, og vurdere de faktorer som kan innvirke på arbeidstakernes helse og velferd.
Du opplyser at arbeidstakeren opplever pendlingen som slitsom og belastende. I utgangspunktet synes ikke dette å være tale om en nedsatt arbeidsevne som er vernet i aml. § 4-6. Dersom det reelt er snakk om en helsebelastning, kan tilretteleggingsplikten innebære at arbeidsgiver må åpne for hjemmekontor, etter aml. §§ 4-1 og 4-6.
Det er imidlertid uklart om den ansattes situasjon har manifestert seg i en endret helsetilstand som innebærer redusert arbeidsevne, eller om han bare opplever praktiske problemer med lang reisevei. Dersom det innebærer en uheldig helsemessig belastning for arbeidstaker å møte på kontoret hver dag, kan det tillegges vekt.
Tilretteleggingsplikten gjelder likevel bare "så langt det er mulig". Dette må vurderes konkret ut fra virksomhetens størrelse, økonomi og arbeidstakers forhold. I mangel av nærmere opplysninger er det vanskelig å vurdere i din sak. For mange arbeidsgivere er imidlertid omfattende bruk av hjemmekontor uheldig, særlig da dette kan vanskeliggjøre det faglige og sosiale samkvemmet på arbeidsplassen. Dette vil være legitime argumenter mot at hjemmekontor må tilbys som tilrettelegging.
Ledernetts juridiske ekspert:
Jens Kristian Johansen er advokat og partner i Advokatfirmaet Grette. Han har over 16 års erfaring som advokat med arbeidsrett, pensjon og prosedyre som sine spesialfelt. Til daglig jobber Johansen som advokat og leder av Arbeidslivsavdelingen i Grette.
Har du leder eller HR-ansvar? Hold deg faglig oppdatert med Personal og Ledelse
Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
