Fri i forbindelse med religiøs høgtid

Hei!

Jeg er leder i en mellomstor bedrift hvor to av de ansatte er muslimer. I forbindelse med Id etter ramadan og Id etter pilgrimsferden har de bedt om fri. Førstnevnte varer hovedsakelig i en dag, mens sistnevnte feires i tre dager. Må jeg gi dem fri på disse dagene eller kan jeg kreve at de tar ut feriedager i forbindelse med feiringen?

Arbeidsmiljøloven regulerer ikke spørsmålet ditt uttrykkelig. I § 12-15 henvises det imidlertid til at arbeidstaker som ikke tilhører Den norske kirke, har rett til permisjon ved religiøse høytider etter Lov om trudomssamfunn og ymist anna § 27a.

Rett på fri etter Lov om trudomssamfunn og ymist anna

Ifølge § 27a har en arbeidstaker som ikke hører til Den norske kirke rett til fri fra arbeid opp til to dager hvert år i forbindelse med religiøse høytider etter vedkommende sin religion.

Ettersom Id er en religiøs høytid etter Islam, har dine ansatte altså krav på fri opp til to dager etter loven. Ettersom dine arbeidstakere har bedt om fri i fire dager, må dermed de overskytende to dager tas ut som ferie i medhold av ferieloven § 5.

Innarbeidelse av fridagene

Du har som arbeidsgiver rett til å kreve at fridagene som dine ansatte får i forbindelse med Id, arbeides inn igjen. Dette fremgår av § 27a annet ledd. Loven oppstiller likevel ikke noe krav om at dagene må innarbeides – dette er kun en rett du som arbeidsgiver har til å kreve dagene innarbeidet.

Som arbeidsgiver fastsetter du når dine ansatte eventuelt skal innarbeide fridagene som er gitt. Dette skal skje i samarbeid med de ansatte som har bedt om fri til den religiøse høytiden.

De to fridagene som dine arbeidstakere har krav på er ikke å anse som feriedager etter ferieloven, ettersom det kan kreves at de innarbeides igjen. Spørsmålet om hvorvidt de ansatte har krav på lønn for de to dagene de får fri i forbindelse med den religiøse høytiden kan derfor dukke opp når arbeidstaker ikke krever at dagene innarbeides igjen.

Lov om trudomssamfunn og ymist anna § 27a gir ikke anvisning på om arbeidstakerne har krav på lønn de to dagene som de har fri for det tilfellet at dagene ikke innarbeides.

Ettersom en henvisning til loven er inntatt i arbeidsmiljølovens kapittel om rett permisjon, er det likevel nærliggende å slutte at arbeidstakerne har rett på lønn for disse dagene. At lønn skal ytes, følger også naturlig av at arbeidsgiver skal betale full lønn 1.mai og 17.mai som helligdager, med mindre de faller på en søndag eller annen helligdag (jf. Lov om 1. og 17.mai som høgtidsdager § 3).

Forholdet til overtidsreglene

Hvis du som arbeidsgiver krever at dine ansatte skal innarbeide de fridager som de har fått i forbindelse med Id, regnes ikke dette som overtid, jf. § 27a siste ledd. Dette selv om arbeidstiden som pålegges overstiger den alminnelige arbeidstiden - 9 timer i løpet av et døgn og 40 timer i løpet av syv dager, jf. arbeidsmiljøloven § 10-4.

Ettersom de ansatte får allerede lønn for sine fridager, følger det naturlig at de heller ikke skal ha overtidsbetalt ved innarbeidelsen av disse fridagene.

Den ansattes valgrett mellom egne og norske religiøse høytider

Ifølge § 27a fjerde ledd, har dine ansatte en valgrett med hensyn til egne religiøse fridager og norske. Hvis de muslimske høytidsdagene faller utenom de fridagene som ellers gjelder i Norge (f.eks. skjærtorsdag eller første pinsedag) kan dine ansatte selv velge de to fridagene de har rett til, som religiøse høytidsdager.

Dette innebærer at dine ansatte har krav på fri på for eksempel skjærtorsdag, i tillegg til Id som faller på en annen dag enn den norske fridagen.

Dersom de to ansatte i bedriften din ønsker å benytte seg av sin rett til å ta fri forbindelse med Id, plikter de å gi deg varsel senest 14 dager på forhånd.

Svarene er levert av advokatfirmaet Grette, arbeidslivsavdeling. Grette er et fullfaglig forretningsjuridisk advokatfirma som blant annet har spesialisert seg i arbeidsrettslige spørsmål. For mer informasjon: https://www.grette.no/