Hei! Har du fått spørsmål om å bli med i en undersøkelse fra Kantar og HRmagasinet?
Vi trenger kunnskap og innsikt om våre lesere.
Derfor har vi engasjert Kantar – et av Norges ledende analyseinstitutt – til å hjelpe oss med å gjennomføre undersøkelsen.
Mange av våre abonnenter og lesere har fått undersøkelsen tilsendt på e-post fra Kantar, og dette er en vennlig påminnelse til deg om å bidra med dine svar.
Sammen lager vi bedre innhold!
Beste hilsen
Geir Christiansen, redaktør HRmagasinet
Kan jeg forby en medarbeider å ytre seg i avisen?
UKENS JURIDISKE DILEMMA: En kommunal leder har en medarbeider som engasjerer seg sterkt i form av leserinnlegg i avisen. Vedkommende kritiserer driften og kommunens politikk på området. Er dette greit eller kan jeg forby slike ytringer? Les svaret fra vår juridiske ekspert, Jens Kristian Johansen i Grette.
Hei!
Jeg jobber som leder i en kommunal enhet, og har for tiden en ansatt som skriver leserinnlegg i lokalavisen hvor hun kritiserer vår drift og kommunens politikk på området. Kan jeg forby den ansatte å ytre seg i avisen? Eller kan jeg si henne opp? Kritikken setter enheten min i et dårlig lys.
Det klare utgangspunktet i norsk rett er at alle har ytringsfrihet. Dette følger av grunnloven § 100 og gjelder også for arbeidstakere. Arbeidstaker har i tillegg en lovfestet rett til å varsle om kritikkverdige forhold i en bedrift etter arbeidsmiljøloven § 2-4. Varslingen skal imidlertid være forsvarlig.
Dette følger av loven, og er et utslag av arbeidstakers lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver. I visse tilfeller kan brudd på forsvarlighetsplikten gjøre ytringer illojale, slik at arbeidsgiver kan reagere med sanksjoner.
Intern og ekstern kritikk
Intern kritikk er nesten alltid lov, og ytringer som følger interne retningslinjer er alltid akseptabelt. Når det er snakk om eksterne ytringer skjerpes kravet til formen og innholdet i ytringen. Det vil også være relevant om den ansatte har forsøkt å ta opp problemene internt, og hvordan dere som arbeidsgiver har forholdt dere til kritikken i lokalavisen.
Om ytringen er forsvarlig fremlagt, vil videre blant annet bero på om det fremstår som klart at arbeidstaker opptrer som privatperson, og ikke opptrer som ledd i sin utøvelse av arbeidet. Jo høyere stilling personen har, desto vanskeligere vil det være å gjøre det klart at den ansatte opptrer som privatperson. Dermed blir det snevrere adgange til å ytre seg offentlig. Viktigheten av opplysningene for allmennheten, formen på ytringen og hensikten med den er også relevante momenter.
En ytring for å avdekke kriminelle forhold vil for eksempel alltid være lovlig. Også ytringer for å peke på samfunnsproblemer vil som regel være greit. Hvorvidt innholdet er sant vil være relevant. Her er det imidlertid ikke den objektive sannheten til utsagnet som vurderes, men om vurderingen til den ansatte var forsvarlig tatt i betraktning informasjonen vedkommende satt med da vedkommende ytret seg.
Man kan for eksempel havne utenfor det som er forsvarlig dersom ytringen er en mindre hyggelig personkarakteristikk av en annen ansatt med liten interesse for allmennheten, eller annen usaklig kritikk, som er publisert i lokalavisen.
Er kritikken fremsatt saklig, for eksempel at en lege går ut i lokalavisen for å kritisere nedleggelsen av det lokale sykehuset – ut fra et medisinsk eller behandlingsmessig standpunkt, er det ikke en ytring som kan møtes med sanksjoner fra arbeidsgiver.
Oppsigelsesadgang
Arbeidsgiver er vernet mot oppsigelser som er usaklige i arbeidsmiljøloven § 15-7. Saklighetskravet praktiseres strengt, og terskelen er høy for å kunne si opp en ansatt.
Dersom den ansatte har ytret seg på en lovlig måte, vil det ikke være adgang til å si opp vedkommende, og heller ikke å be personen om å tie. Det må også vurderes om mindre inngripende sanksjoner, som eksempelvis en advarsel, vil være tilstrekkelig til å korrigere adferden.
Dersom en arbeidstaker derimot kommer med usaklig kritikk som setter kommunen i svært dårlig lys, vil det kunne være grunnlag til å kalle vedkommende inn til et drøftelsesmøte for å vurdere om det kan være grunnlag for å foreta sanksjoner mot vedkommende.
Etter drøftelsesmøte kan det vurderes om det er grunnlag for oppsigelse eller om det vil være tilstrekkelig å gi vedkommende en skriftlig advarsel med beskjed om at ytterligere brudd kan få konsekvenser for arbeidsforholdet.
Svarene er levert av advokatfirmaet Grette, arbeidslivsavdeling. Grette er et fullfaglig forretningsjuridisk advokatfirma som blant annet har spesialisert seg i arbeidsrettslige spørsmål. For mer informasjon: https://www.grette.no/
Ledernetts juridiske ekspert:
Jens Kristian Johansen er advokat og partner i Advokatfirmaet Grette. Han har over 16 års erfaring som advokat med arbeidsrett, pensjon og prosedyre som sine spesialfelt. Til daglig jobber Johansen som advokat og leder av Arbeidslivsavdelingen i Grette.
Har du leder eller HR-ansvar? Hold deg faglig oppdatert med Personal og Ledelse!